Blogg-liste
Bistand til hvem?
Det burde være viktigere å sikre urfolks rettigheter, enn å støtte norsk næringslivs utdanningsprogrammer.
De siste dagene har jeg brukt tid på å lese bistandsbudsjettet. Jeg blir både forundret, opprørt og lei meg.
I budsjett-teksten står det:
"Brasil vil fortsatt motta betydelig norsk bistand gjennom klima- og skoginitiativets støtte til Amazonasfondet. Etter mer enn tredve års virksomhet fases imidlertid Det norske urfolksprogrammet i Brasil ut virksomheten i 2017. Tradisjonell bistand over kap. 153 vil etter dette være på et minimum og fortrinnsvis dreie seg om mindre beløp til prosjekter vedrørende yrkesutdanning for ungdom i nært samarbeid med norsk næringsliv i Brasil."
Vanskelige tider
Dette budsjettet legges fram samtidig som brasilianerne lever i den vanskeligste politiske situasjonen på mange år. Etter tiår med oppgang har økonomien stagnert, presidenten ble avsatt med et politisk kupp og visepresident Michel Temer og hans regjering kjører landet i svært konservativ retning, og innfører nye politiske tiltak som svekker folks rettigheter og som setter de sosiale programmene langt tilbake.
Som en del av den nye regjeringens politikk liberaliseres oljepolitikken. Regjeringen ønsker et større innslag av internasjonale oljeselskaper også i det store PreSal feltet. Som en følge av denne prosessen har Statoil kjøpt en stor eierandel i et oljefelt i Santos-bassenget utenfor kysten av Brasil. For Statoil er dette strategisk viktig, men dette salget har opprørt sivilsamfunnet i Brasil. Fra frivillige organisasjoner, kirkehold og fra sosiale bevegelser har dette salget vært sterkt kritisert. Brasilianerne ønsker selvsagt å beholde kontrollen over ressursene sine, og mange brasilianere ser på dette som en anerkjennelse av det nye regimet fra norske myndigheter.
Svake grupper i samfunnet merker den nye politikken. Urfolk er fortsatt en utsatt gruppe.
FN er bekymret
Første september i år så utrykte FNs spesialutsending for urfolk Victoria Tauli-Corpuz bekymring for urfolks situasjon i Brasil. Hun beklaget det som hun kalte: "Ingen framgang i beskyttelsen av urfolks rettigheter i landet åtte år etter forrige besøk fra en spesialutsending fra FN."
På mange områder i Brasil har urfolk store utfordringer. Rettigheten til land er et stort problem. Mange andre aktører ønsker tilgang til urfolks land. Vannkraftutbygging, gruvedrift, tømmerhugst og industrielt jordbruk truer urfolks rettigheter. Den nye regjeringen driver en politikk som ikke styrker urfolkene. For å kunne hevde sin rett vil de trenge å bli enda sterkere som gruppe enn tidligere. Det gjør meg trist at Utenriksdepartementet på tross av denne politiske situasjonen velger å fase ut urfolksprogrammet som i 30 år har vært svært viktig for å styrke urfolksorganisasjonene i Brasil.
Det gjør meg opprørt at man samtidig vil gi støtte til yrkesutdanning for ungdom i nært samarbeid med norsk næringsliv i Brasil. Ifølge loven er bedriftene pålagt å ansette mellom 5 og 15% av deres ansatte som unge lærlinger (art 429).
Det er med andre ord bedrifter som Statoil sitt ansvar å finansiere disse tiltakene – ikke noe norske myndigheter skal bruke penger på over bistandsbudsjettet! Dette høres mer ut som bistand til norsk næringsliv – ikke bistand til utsatte grupper i Brasil. Det er vel ikke det man tenker seg at norske bistandspenger skal gå til?
Amazonasfondet må også gå til urfolk
I budsjettforslaget står det også: "Brasil vil fortsatt motta betydelig norsk bistand gjennom klima- og skoginitiativets støtte til Amazonasfondet". Her burde jo urfolk og andre skogsfolk prioriteres. Det er ofte disse gruppene som er med på å bevare regnskogen, siden de er avhengig av skogen for å overleve. Men det er ikke så enkelt. Amazonasfondet ønsker store prosjekter og det har derfor vist seg vanskelig for urfolksorganisasjoner å få støtte til sitt arbeid. I dagens situasjon trenger disse organisasjonene institusjonell støtte slik at de kan styrke hele sitt arbeid. Dette kan de ikke få fra Amazonasfondet. Kriteriene tillater ikke det.
Det som gjør meg forundret, er at norske myndigheter ikke ser eller vil se denne sammenhengen. Jeg mener utfasingen av urfolksprogrammet kommer på helt feil tidspunkt. Jeg håper budsjettprosessen i Stortinget kan endre på dette slik at vi kan styrke urfolksorganisasjonenes arbeid for urfolks rettigheter framover.