Kirkens Nødhjelps blogg

Svalbard regner bort

Klimaendringene er ikke noe som bare hører fremtiden til. Allerede i dag opplever vi endringene.

Mye regn og lite snø i Longyearbyen. Foto: Leif Magne Helgesen

I august kom jeg over en vakker høyreist blomst hundre meter fra Svalbard Kirke i Longyearbyen. Den målte jeg til 47 centimeter. Det viste seg å være en engsoleie. Aldri før har jeg sett en slik blomst på øygruppa. Det finnes ikke tær og høyreiste blomster på Svalbard. En uke etter at jeg la ut bilde på nett, ble den fjernet av Sysselmannen. Blomsten var en uønsket art som tilhørte fastlandet og ikke det arktiske landskapet i nord. Faren er at nye arter i Arktis vil fortrenge nåværende arter og forandre lokale økosystemer.

Veien stengt grunnet skred, oktober 2016. Foto: Leif Magne Helgesen
Veien stengt grunnet skred, oktober 2016. Foto: Leif Magne Helgesen

”Sysselmannen arbeider nå med å utarbeide en handlingsplan mot fremmede arter, både planter og dyr. Hensikten er å forhindre at fremmede arter kommer til Svalbard, og hindre at arter som allerede er her, sprer seg til nye områder”.

Oktober ble en måned langt utenfor normalen i Longyearbyen. Flere dager var Longyearbyen det varmeste stedet i Norge. Det gav varmerekorder i hele Arktis. Mye nedbør i form av regn skapte en følelse av at vi bodde i Bergen. Jeg må vurdere å skifte ut dunjakker og vintersko med regntøy og støvler hvis det fortsetter slik fremover. Det som er alvorlig er at dette er en utvikling over tid som har stor innvirkning på klimaet.

Engsoleie i Longyearbyen, august 2016. Foto: Leif Magne Helgesen
Engsoleie i Longyearbyen, august 2016. Foto: Leif Magne Helgesen

En av konsekvensene av mye regn har ført til fare for jord- og sørpeskred. I oktober gikk det flere ras i fjellsiden over Longyearbyen kirkegård. Heldigvis svingte de unna og lot kirkegården være i fred. Veien nedenfor kirkegården ble stengt i fare for nye ras. På flere av mine kveldsturer snudde jeg grunnet lyden av steiner som løsnet i fjellsiden. Vi opplever også at veinettet får nye fartsdumper grunnet mye nedbør og et sviktende underlag.

”På denne tiden av året skulle kulden være stabil, og bakken dekket av snø. I stedet opplever Longyearbyen jordras, nedbørsrekord og en temperatur som er 7-8 grader over normalen” (Svalbardposten 4.nov 2016).

Konsekvensene av en slik utvikling vet vi ikke. Hvis det blir mer nedbør i årene som kommer og permafrosten begynner å tine, vil det bli en utrygg situasjon for beboere og besøkende på Svalbard. Klimaet er allerede i endring. Det kan få store konsekvenser fremover.

Det er dessverre en sannhet at selv om vi i dag skulle endre kursen radikalt og ikke slippe ut noe mer CO2, vil likevel våre arvtagere måtte bære betydelige endringer i klima. Skaden er allerede skjedd. Det er lett å miste motet og la jorden seile videre styrt av økonomiske kortsiktige interesser.

Jordskred ved Longyearbyen kirkegår, oktober 2016. Foto:Leif Magne Helgesen
Jordskred ved Longyearbyen kirkegår, oktober 2016. Foto:Leif Magne Helgesen

Klimaet på jord kan sammenlignes med et stort skip. Det skal mye kraft til å endre kursen. Det må noen baugpropeller til, og en kraft som skyver fra. Vi trenger sterke politiske ledere som foretar modige valg. Vi trenger politikere som ser lengre enn sin egen valgperiode. Lederne trenger på sin side støtte fra folket.

Vi som bor i Longyearbyen kjenner klimaendringene på kroppen. Det haster med å sette inn tiltak som begrenser klimaendringene. Det haster med å sette inn tiltak som følger opp Parisavtalen. Det trengs mer enn festtaler. Klima er en av de viktigste politiske sakene på dagsorden. Det må vi som velgere fortelle våre politikere før neste valg.

Del innlegget

 
Facebook