Blogg-liste
Hydro har et forklarings-problem
Da president Michel Temer var i Norge i fjor fikk han kraftig kritikk fra norske myndigheter. Støtten til Amasonasfondet ble redusert grunnet økt avskoging. Den dårlige behandlingen har han ikke glemt, og slår hardt ned på Hydros forurensning i et sårbart regnskogområde.
Merkevaren Hydro har siden 16 februar i år fått seg en skikkelig trøkk i Brasil. De første dagene etter et kraftig regnskyll på over 200 mm på to dager, flommet sosiale media over av bilder som viste Hydros industrianlegg Alunorte med store utfordringer. Det kunne virke som om overflatevannet fra anlegget ville flomme ukontrollert ut i elvesystemene i Barcarena. Hydro benektet dette og sa de hadde kontroll. Det hadde ikke forekommet utslipp. Et brasiliansk uavhengig forskningsinstitutt målte høye verdier av giftstoffer i vannet og konkluderte med at utslipp hadde funnet sted. Hydro beklaget og bekreftet at det hadde forekommet utslipp av overflatevann gjennom et rør de ikke kjente til, men at det ikke hadde forekommet utslipp av giftige rødslam (et avfallsprodukt etter aluminaproduksjonen). Søndag 11 mars, bekreftet Hydro at det likevel har forekommet kontrollerte utslipp av overflatevann fra en annen kanal. Så ble det kjent at det også er sluppet ut vann fra enda en kanal, og at dette utslippet ikke bare har å gjøre med det kraftige regnskyllet i februar. Hydro har også bekreftet dette i ettertid. Fagforeningen i Alunorte har flere ganger sendt bekymringsmeldinger til ledelsen om denne kanalen uten at de er blitt hørt.
Hydro har nå et stort forklaringsproblem.
Som en reaksjon på dette har brasilianske myndigheter krevd at Alunortes aluminaproduksjon skal reduseres med 50% og ilagt selskapet store bøter. Brasilianske medier skriver om det store norske industriselskapet Hydro. Norsk dobbeltmoral gnis inn.
Engstelig lokalbefolkning
I dagens situasjon er lokalbefolkningen redde. De har en lang historie med store og små utslipp fra industrien i området. I 2003 og 2009 hadde Alunorte store utslipp av giftig rødslam med store konsekvenser for lokalbefolkningen. Det franske selskapet Imerys, som også opererer i området, har flere ganger hatt utslipp av det giftige stoffet caulin. I 2015 forliste et kvegskip med over 1000 dyr. Dyrene druknet og de forurenset på nytt elven. Det ble ikke gjort noe for å fjerne frakteskipet eller dyrekadaverne. Kommunen sliter med svake institusjoner og Barcarena har et svært dårlig vann- og sanitærsystem. Sterke industriselskaper og en svak kommune er ingen god kombinasjon. Barcarena er et av de viktigste industriområdene i hele Amasonasregionen.
Samtidig blir befolkningen minnet om miljøkatastrofen i Mariana hvor 2 deponidemninger brast. Dette førte til at 17 mennesker døde, mange ble husløse og alt liv i en elv på 600 km døde. Hvis noe tilsvarende skulle skje i Barcarena fra Hydro sine avfallsdeponier vil dette få store negative konsekvenser for befolkningen og miljøet.
Tydelig forurensing
Vandrer du rundt i området ser du klare spor av forurensing fra industrien. Avlingene er blitt dårlige eller skadet. Mange klager på at forurensningen har ført til en dårligere helse blant folk. Nye katastrofer vil være vanskelig å bære for en allerede hardt rammet lokalbefolkning.
Sammen med lokale samarbeidspartnere har Kirkens Nødhjelp jobbet for å styrke sivilsamfunnet lokalt i deres arbeid for å få til en bedre utvikling i området. De store industriselskapene har vært viktige å få i tale og skolering av lokale ledere har vært en sentral del av dette. Et av målene var å få til et forum der både det sivile samfunn, industriselskapene og de kommunale myndigheter var med. Dette tok tid å få til, men i 2014 ble dialogforumet formelt opprettet. Jeg husker godt en samtale med en av de kvinnelige lederne etter at forumet ble opprettet. «Dette forumet er viktig for oss. I 30 år har vi banket på portene til Alunorte uten å ha fått til en dialog, nå har vi et forum hvor vi kan snakke med selskapene.»
Skuffet over Hydro
Da Hydro tok over aksjemajoriteten i Alunorte (verdens største aluminaprodusent), Albras aluminiumsverk og bauxittgruven i Paragominas, hadde folk flest forhåpninger om at det skulle bli enklere å ha selskapene som naboer. Hydro var aktive i prosessen med å få til dette forumet. Lokalt ble det ble skapt store forventninger til hva forumet skulle få til.
Under de siste besøkene mine til Barcarena i 2016 og 2017 kom det fram en økende misnøye med Hydro. Forumet har i for stor grad vært opptatt av å få på plass strukturene, og i altfor liten grad vært konstruktive i hvilke saker som skal tas opp og drøftes. Helseproblemene knyttet opp til støv fra rødslammet var høyt oppe på dagsorden. I 2017 har det vært konflikter knyttet til jordspørsmål. Hydros områder ble okkupert og det ble stilt spørsmål om andre hadde legitime krav på en del områder som Hydros selskaper eier. Dette førte til konfrontasjoner og politiaksjoner. Siste gangen jeg var i Barcarena i august i fjor var det flere ledere som sa at situasjonen ikke er blitt noe bedre med Hydro som eier og at forumet ikke hadde levd opp til forventningene som ble skapt i 2014-15. En av lederne i forumet vurderte det slik at hvis det ikke legges et ytre press på Hydro så vil ikke selskapet forhandle om hverken rettighetene til arbeiderne eller sosial- og miljøspørsmål.
Hydros gode intensjoner
Jeg er trygg på at Hydro har hatt et klart ønske om endring. De har satt i gang flere interne prosesser, men bedriftskulturen til Vale sitter fortsatt i veggene. De har ikke hatt norske ledere i Alunorte og Albras som har kunnet styre endringsprosessene. Dette har blitt håndtert fra Rio eller Oslo. Hydro har ikke klart å få til endringer som folk flest utenfor bedriften merker. De har hatt et anstrengt forhold til fagforeningen, først i den siste tiden kan vi se at fagforeningen blir tatt mer med på råd. Vi forventer at Hydro tar grep og følger opp forventninger til hvordan norske selskaper skal operere i utlandet jamfør eierskapsmeldingen til handelsdepartementet og handlingsplan for implementering av Næringsliv og Menneskerettigheter.
Dramaet rundt Hydro eskalerer samtidig som at et nytt valg nærmer seg. Politikerne har behov for å markere seg i forkant av valget. Miljømyndighetene har et viktig mandat, men står også i fare for å bli instruert av politikere med egne agendaer høyere oppe i systemet.
Svak risikovurdering
Denne vanskelige situasjonen startet med et kraftig regnskyll. Det kan virke som om risikovurderingen til Hydro ikke har tatt høyde for en slik situasjon. Regnvannet flommet inn i rødslamdeponiet og vannet steg over det det myndighetene har akseptert som høyeste nivå. Det var et regnskyll i en størrelse man sjelden opplever.
Klimaendringene kan føre til ekstremsituasjoner for mange bedrifter, offentlige vann og kloakksystem og søppelfyllinger, - ikke bare i Amasonas. Klimaendringene tvinger fram nye risikovurderinger og sikringstiltak som kan tåle enda mer ekstreme værsituasjoner.
Hvis ikke klimarisikovurderingene blir gjort skikkelig, kan dette få alvorlige konsekvenser for lokalbefolkningen, men det kan også føre til store tap og bøter for bedriftene. Brasils myndigheter har vist at de ikke vil akseptere overtramp, særlig ikke fra internasjonale aktører, hvis myndigheter ydmyker dem offentlig.