Kirkens Nødhjelps blogg

Håp i hvert skritt

Jeg har kledd meg feil. Jeg forstår det ganske fort. De andre har tursekk og allværsjakker. Jeg ser ut som om jeg skal på bytur i min nye mintgrønn regnkåpe. Men allikevel - så fint å gå pilegrim mot Seljord kyrkje denne regntunge junidagen. Jeg går sammen med flyktninger fra voksenopplæringen i Seljord på selveste FNs flyktningdag 20.juni.

Klimapilegrimsvandring.

Etter en lettere fuktig vandring var det godt å komme inn i en tørr og varm kirke. Der fikk vi lytte til orgelmusikk, dikt og en appell. Tilsammen gikk vi som gruppe 84 000 skritt som blir registrert på nettstedet klimapilegrim.no

Som klimapilegrim løfter vi frem klimarettferdighet på tvers av ulike kirkesamfunn. Ved å gå klimapilegrimsvandring er vi med å vise at vi er mange som vil ha klimarettferdighet. Sammen tar vi ett og ett skritt, og ber våre politikere gjøre det samme. Det er nemlig dessverre slik at antall mennesker som trenger beskyttelse fra krig, konflikt og forfølgelse øker. Ved årsskifte var 70,8 millioner mennesker på flukt fra sine hjem. Det er neste dobbelt så mange som for 20 år siden i følge FNs høykommisær for flyktninger (UNHCR).

Som diakon Eilev Erikstein skrev i invitasjonen til dette arrangementet "En slik pilegrimsvandring forandrer ikke situasjonen til mennesker på flukt, men den gjør kanskje noe med oss". Og som han avsluttet med i kirken - "Så lenge vi kan sette den ene foten fremfor den andre, så er det håp!"

Protesttog

Menighetsfolk, lærere og bosatte flyktninger i Seljord gikk sammen, side om side, i solidaritet med alle mennesker som er på flukt i verden. Jeg som gikk alene fra Tinn tenkte at jeg representerte min kommune i dette lille demonstrasjonstoget. Et tog som ønsker å løfte frem den svært vanskelige situasjonen som alt for mange mennesker lever under. Som Line Vettestad sa i sin appell "Skal målene i Paris-avtalen nås må alle land sette seg høyere klimamål enn de har i dag. Dette gjelder også i Norge. Vårt krav er derfor: "Vi vil ha en rettferdig klimapolitikk der Norge bidrar med mindre utslipp og mer penger til klimatiltak i utviklingsland".

Line fra Kirkens Nødhjelp minnet oss om at klimaendringene rammer ulike deler av verden forskjellig. Det er den rike delen i verden som i all hovedsak har skapt klimaendringene, men det er verdens fattigste som nå opplever de verste konsekvensen og havner i en svært sårbar livssituasjon. Jeg tenker på at dette er mennesker med samme drømmer og håp for livet som deg og meg. Kvinner og menn med gleder og bekymringer for sine barn, utfordrende relasjoner, vondter i kroppen, glede over små og store ting. Vi må aldri glemme at det er snakk om enkeltpersoner. De er ikke en fremmed størrelse langt der borte som vi bare kan skyve vekk. De er vår neste. Og så var det sånn at vi ikke skulle tåle så inderlig vel, den urett som ikke rammer oss selv. Det går jeg og tenker på mens jeg kjenner vannet siver inn i de høye røde, upraktiske og bonderomantiske støvlene mine.

Arnulf Øverland "Den røde front" (1937) Du må ikke sove
Du må ikke sitte trygt i ditt hjem
og si: Det er sørgelig, stakkars dem!
Du må ikke tåle så inderlig vel
den urett som ikke rammer dig selv!
Jeg roper med siste pust av min stemme:
Du har ikke lov til å gå der og glemme!

 

Del innlegget

 
Facebook