Kirkens Nødhjelps blogg

Klima-kallet

Fremdeles treffer jeg folk som mener at ikke kirken burde mene noe om klima og miljø fordi de mener at vi ikke skal engasjere oss i «politiske spørsmål». Med en forpliktelse til å kjempe for rettferdighet og ansvarlig forvaltning av skaperverket har vi imidlertid ikke noe valg. Det er et kall.

Sammen med et bredt nettverk av kirkelige aktører er Kirkens Nødhjelp derfor med i det tverrkirkelige samarbeidet Klimapilegrim. For oss handler kampen mot klimaendringene om sentrale verdier som forvaltning, rettferdighet og nestekjærlighet. Gjennom Klimapilegrim bruker vi den gamle pilegrimstradisjonen og knytter den til økt bevissthet om vårt ansvar for skaperverket. Alvorlige klimaendringer rammer verdens fattigste hardest, og det er dypt urettferdig og etisk uakseptabelt at Norge ikke gjør mer for å stoppe klimakrisen og lindre skadene den skaper. Derfor engasjerer vi oss.

Går for klimaet

I 2015 samlet vi hele 1,8 millioner signaturer i form av antall skritt vi tok. Sammen krevde vi at verdens ledere skulle ta ansvar for en mer ambisiøs klimaavtale. I Paris-avtalen ble alle landene enige om et mål om å begrense den globale oppvarmingen til maksimalt 1,5 grader. Ifølge FNs klimapanel må klimagassutslippene våre halveres innen 2030 dette målet skal nås. Her i Norge vil vår rettferdige del av dette ansvaret være å kutte minst 53 % av egne utslipp. Allikevel styrer Norge mot 3 graders oppvarming med våre svake klimamål.

Plastsøppel i Garowe, Puntland i Somalia
Plastsøppel i Garowe, Puntland i Somalia. Foto: Håvard Bjelland / Kirkens Nødhjelp.

Også vi i Kirkens Nødhjelp er villige til å ta klimavalg som koster. Men som alle andre store samfunnsspørsmål krever dette først og fremst større politiske løsninger. Vår innsats gir liten gevinst så lenge ikke norske politikere setter høyere klimamål og bevilger betydelig mer penger til utslippskutt og klimatilpasning i andre land. For det ER urettferdig at de som har gjort minst for å påvirke klimaendringene er de som må lide mest av konsekvensene. Og vi kan ikke kreve at fattige og sårbare mennesker som ikke en gang har tilgang til nok mat og vann skal bruke ressurser på klimatiltak i sine hjemland. Det mangler ikke på kunnskap om hva som skader jorda vår. Når vi nå kjenner til alle historiene om flom, tørke og dødelige hetebølger, tap av artsmangfold og forurenset drikkevann, kan vi ikke lenger forsvare oss med at vi ikke visste eller at vi ikke kunne gjøre noe med det.

Bli med på dugnaden!

Jeg ønsker å kunne si til de somaliske barna som lider under tørken at Norge gjør det vi kan for å minske klimaendringene. At vi skal gjøre alt vi kan for at de skal kunne vokse opp sunne og friske, slik at de en dag selv kan forsørge sin egen familie med rent drikkevann og nok mat på bordet. Men med den retningen Norge er på vei mot, er det ingen av oss som kan fortelle dem det. Allikevel øyner jeg håp. Håp som kan bli drivkraften til å handle.

Denne sommeren skal tusenvis av klimapilegrimer igjen gå og seile mil etter mil for å vise at kirken er med i klimakampen. Sammen skal vi mobilisere et fantastisk landsdekkende nettverk av klimaengasjerte og utålmodige nordmenn som krever handling i klimakampen. Som i 2015, skal vi telle skritt som signaturer og overlevere dem til regjeringen. Det er viktig å stadig minne oss selv og våre politikere på hvem som lider mest av klimaendringene og hva vi som globalt samfunn kan vinne på å stoppe de nå. Vi har ikke råd til å tape denne kampen. I Somalia står mange mennesker i fare for å dø av sult og vannmangel på grunn av den ekstreme tørken som herjer. I Etiopia står religiøse aktører, forskere og lokalsamfunn sammen for å redde det siste som er igjen av skogene. Her hjemme viser ferske tall fra SSB at norske klimagassutslipp øker i stedet for å minske. Det holder ikke!