Kirkens Nødhjelps blogg

Når vann dreper

Bakterier som E.coli og Campylobacter er stort sett ufarlige i seg selv. Du har en del av dem i magen din akkurat nå, og den er en del av din naturlige bakterieflora. Problemet er når det kommer i drikkevannet ditt. Kommer det i barnas drikkevann er det livsfarlig.

Hafisa (8) ved vannpumpen i landsbyen Qazi Rasool Bux Rajjar. Landsbyen har fått vann med midler fra TV-aksjonen.

Vi i Kirkens Nødhjelp ser det daglig. Skittent vann dreper. E.coli dreper. Kolera dreper. Grunnen er at disse gir deg diare, diare tørker ut kroppen, din, og for barn er det bare snakk om timer før det kan være livsfarlig. Skittent drikkevann er livsfarlig, uansett hvor på kloden du befinner deg hen.

Kommer fra avføringen

Er det påvist E.coli eller Campylobacter i drikkevannet indikerer det at vannet er forurenset. Ofte kommer bakteriene (det er en stor gruppe slike bakterier, og man kan bli smittet uten å bli syk) fra avføring til dyr og mennesker. De er veldig enkle å teste for, og siden de befinner seg i tarmene til varmblodige dyr og fugler, så er de et sikkert bevis på at vannet er forurenset, selv om det ikke «ser» forurenset ut. E. coli kommer gjerne fra mennesker, Campylobacter oftest fra dyr om fugler. Forskning peker på at klimaendringer kan endre fuglenes trekkvaner, og at fugler derfor kan bli en større smittekilde fremover. Bakteriene kommer seg inn i drikkevannskilden, og havner så i kranen der du tapper deg et glass vann. I de fleste land Kirkens Nødhjelp jobber i renses overflatevann/vann fra innsjøer med klorin. Det er effektivt, men merkes på smaken. I Skandinavia er det mer vanlig å forebygge smitte (med gjerder som holder kyr ute for eksempel), eller skilt om at man ikke kan bade fordi det er en drikkevannskilde. Å sile vannet for partikler er også effektivt, fordi bakerier ofte liker å klistre seg på partiklene.

Vanlig med diare i utviklingsland

Det er flere som har tilgang på mobiltelefon i verden, enn antall mennesker som har tilgang til et trygge toalettforhold. I mange landsbyer går man rett og slett bare på do i utkanten av landsbyen sin, uten å forstå sammenhengen mellom tilfeldige toalettbesøk og at barna ofte må på sykehus.

I Pakistan har vi brukt flere titalls millioner TV-aksjonskroner på rent drikkevann til folk, både i form av store vanninstallasjoner, og enkle løsninger for de fattige landsbyene. Jeg var i Pakistan og så på resultatene av midlene for et par år siden. En ting som alltid gikk igjen var glade mødre som strålende sa: «Tidligere bar barna ofte syke, og vi brukte mye penger på medisiner. Nå er de aldri syke, og vi kan spare pengene og bruke dem på bedre mat.»

Tegner inn toalettvaner

Veien til rent drikkevann er en bevisstgjøringsprosess like mye som det er fysiske vanninstallasjoner. Først kartlegger landsbyen toalettvanene, de tegner rett og slett av hvor mennesker og dyr går på do på et kart over landsbyen og omgivelsene. Det er en pinlig affære som gjør at mange forstår sammenhengen og rett og slett skammer seg. Etterpå må de lage sine egne latriner av stokker og pinner de har liggende. Så må de vente til de lokale helsemyndighetene sertifiserer landsbyen som «avføringsfri» før Kirkens Nødhjelp er sikre på at de er klare for å få en pott av TV-aksjonsmidlene. Jeg var i flere slike landsbyer. I alle landsbyene hadde man fått fysiske toaletter med avløp. Mange hadde måttet bygge ferdig toalettet sitt selv, for å sikre en følelse av eierskap. De fleste hadde fått satt opp vannposter med trygt drikkevann. Noen hadde fått «full pakke» med hygieneopplæring og gode kjøkkenforhold.

Glansbilde

Disse landsbyene så ut som noe fra en feriekatalog fra et dyrt reisebyrå. Alt var så rent at man følte man kunne sitte ned og ha en piknik hvor som helst på området. Her møtte jeg også kvinner som var sprekkferdige av stolthet, og som fotfulgte dem som kastet søppel i landsbyen. Yngre jentene var mest fornøyde med at de kunne gå på do uten å være engstelige. De hadde fått et fysisk toalett med lås på! Rent vann og trygge toaletter er to sider av samme sak. Avføring i drikkevannet er livsfarlig, særlig for barn mellom ett og ti år.

–Vi var tidligere veldig uvitende, og visste ikke at vi ble syke av å bo sammen med dyrene våre. Vi brukte også vann fra vannkanalen som renner forbi, og som det viste seg hadde dårlig vannkvalitet. Nå har vi fire vannposter med rent vann å ta av, sa 37 år gamle Iaman Das som jeg møtte i landsbyen Mir Hassan Shar. Landsbyen var en av de som har fått TV-aksjonsmidler, og barna til Das kunne til og med koste på seg å leke ved vannpostene.

Del innlegget

 
Facebook