Kirkens Nødhjelps blogg

Penger på rømmen

Du har hørt det før. Skal verden og utviklingsland nå bærekraftsmålene så mangler det penger – masse penger – antakelig rundt 2,5 billioner dollar. Mesteparten av pengene som trengs er enten motvillige eller på flukt. Resultatet er et massivt tap av skatteinntekter.

Finansminister Sigbjørn "Siggy" Johnsen møter fansen for å kunngjøre at han innfrir kravet til Kirkens Nødhjelp og Changemaker om å innføre regler for å sikre at norske selskaper ikke snyter på skatten i fattige land fra 1. januar 2014!

Noen flere tall. I følge et anslag rømmer rundt en billion dollar hvert år ut av utviklingsland som ulovlig kapitalflukt. En stor andel av disse pengene havner i skatteparadis. Noe er knyttet til kriminalitet og korrupsjon. Dette er penger som burde ha gitt skatteinntekter og bidratt til økonomisk vekst.

Utviklingsland mister rundt 200 milliarder dollar i skatteinntekter som en følge av uønsket skattetilpasning. Selskaper flytter gjennom mørk revisormagi og kompliserte selskapsstrukturer overskudd til lavskatt eller nullskattland og unngår skatt. Pengene hoper seg opp i skatteparadis. Det knaker i fundamentene til dagens skattesystem.

Det er særlig vanskene med å skattlegge digitale selskap som Google, Apple og Amazon som skaper debatt. Stadig flere, som IMF, etterlyser en mer grunnleggende reform av internasjonale skatteregler.

Norge og Nigeria tar ledelsen

Det er derfor utrolig bra at Norge sammen med Nigeria har tatt initiativ til det første høynivåmøtet i FN noensinne om ulovlig kapitalflukt. For, det er viktig å ta i bruk FN. I FN er alle land representert også utviklingsland. Det gir FN en legitimitet som internasjonale organisasjoner som OECD og Det internasjonale pengefondet ikke har. Det trengs når man skal utvikle globale normer for et område plassert helt i kjernen av nasjonalstaten – skatt. Men, det er ingen selvfølge. Derfor ble det lagt merke til når Norge i sitt innlegg under FfD-forum slo fast at FN er den «eneste arenaen med tilstrekkelig legitimitet til å etablere globale normer for skattlegging». Høynivåmøtet bør bli et startskudd for en FN-ledet reform av internasjonale skatteregler og et langsiktig arbeid for å etablere et eget FN-organ for skattespørsmål.

Et godt sted å begynne er å beskrive og måle problemet. Det finnes i dag ingen anerkjent definisjon for ulovlig kapitalflukt eller metode for å måle denne – selv om vi vet nok til å kunne si at problemet er betydelig. En definisjon bør inneholde både ulovlig kapitalflukt, skatteunndragelse og skatteunngåelse slik at løsningene man kommer fram til monner.

Erna må rydde i eget hus

Norge er i ledelsen internasjonalt for skatterettferdighet og en sterk stemme i internasjonale fora. Statsminister Erna Solberg skal fortsette å lede pådrivergruppa for FNs bærekraftsmål. Paradoksalt nok holder regjeringens politikk her hjemme og norske regler ennå ikke mål:

  • Det ble nylig bestemt at det skal etableres et register over reelle eiere. Et viktig skritt for å finne ut av hvem som eier hva. Det er positivt at registeret er offentlig og at det nå etableres, men svært underlig at man må eie 25% av et selskap for å bli registrert.
  • Norge har lenge hatt land-for-land-rapportering. Det er flott og gjort rett gir det informasjon som avslører skatteunndragelse og tilpasning fra flernasjonale selskap. Det er derfor underlig at det norske regelverket ekskluderer rapportering fra skatteparadis og kan dermed ikke avsløre uønsket skattetilpasning og at rapporteringen ikke er offentlig.
  • Norge har i likhet med andre land fremforhandlet dobbeltbeskatningsavtaler med en rekke land. Disse avtalene regulerer hvor skattebasen skal skattes og sikrer at den ikke skattes to ganger. Bortsett fra når det ikke skattes noe sted. Et eksempel er Telia som gjennom et datterselskap i Norge via skattaparadiset Nederland utnyttet Norges dobbeltbeskatningsavtale med Nepal slik at selskapet unngikk å betale skatt ved salg av det lokale selskapet Ncell. Nepal skal ha gått glipp av 344 millioner dollar i skatteinntekter. Nepals helsebudsjett er på rundt 232 millioner dollar. Telia bestrider saken. Nepal saksøker de nye eierne av Ncell.

I 2019/20 vil Norge ha formannskapet i FNs økonomiske og sosiale råd (ECOSOC). Det gir gode muligheter for å lede an og skape en ny rolle for FN i å definere internasjonale skattenormer. Det gir også et ansvar til å ta en gjennomgang av Norges egen politikk og avtaleverk for å sikre finansiell åpenhet og stoppe misbruk.

Del innlegget

 
Facebook