Kirkens Nødhjelp magasinet
«Nasma» overlevde tre år i IS-fangenskap. Nå sliter hun med sine egne to sønner, som fikk militær opplæring av IS i Syria.
– Den eldste er åtte år. Han er veldig aggressiv og hater seg selv. Han er voldelig mot andre. Den yngste er også aggressiv og veldig redd når han hører lyder som fly og helikoptre. Da tror han at han er tilbake til tiden da huset vårt ble bombet, sier Nasma.
Vi møter henne på sykehuset i Alqosh der Kirkens Nødhjelp gir traumebehandling. Hun er under tett oppfølging av en psykolog, men er ikke klar for å møte andre IS-overlevende i gruppeterapi. Til det har 40-åringen vært i fangenskap for lenge, og det er bare to år siden hun ble befridd.
Nasma er fra Sinjar-distriktet og var blant de som flyktet opp mot fjellet da IS kom i august 2014. På veien brøt bilen sammen, forteller hun. De hadde hørt rykter om at IS tok alle jentebarna som slaver, så faren tok med seg de to døtrene opp på fjellet, mens Nasma skulle komme etter med de to sønnene. Slik ble det ikke. Hun ble tatt til fange av IS.
– De delte kvinnene og mennene. Mennene ble skutt sammen med eldre kvinner. Vi ble sendt til Mosul og var der i 20 dager før vi ble sendt til et annet distrikt i 20 dager. Så ble de unge, pene jentene flyttet. Jeg var fem måneder i en landsby før jeg igjen ble sendt til Mosul i 20 dager og deretter tilbake til landsbyen i nye fem måneder. Der ville de at vi skulle omvende oss til islam. Alle barn over fem år ble tatt, og vi vet enda ikke hvor de er. Mine barn var heldigvis for små, sier Nasma.
Til slutt havnet familien i Syria i ett år og tre måneder. De bodde i et hus der de ble svært dårlig behandlet. Nasma forteller at de bare fikk litt brød en gang i uka. Alle sultet. Da bombingen fra de allierte styrkene startet, ble huset der de var holdt fanget, bombet. Flere av medfangene ble hardt skadet.
– IS lovet at vi skulle bli sendt til de kurdiske områdene i Irak om vi konverterte. Vi ba foran dem og «konverterte», men vi trodde ikke på det og ba bare om å få dø. Så ble fem kvinner og 15 barn sendt til de kurdiske områdene, sier Nasma.
En koordinert operasjon mellom de to regjeringene i Syria og Irak fikk kvinnene fri. Der ble hun gjenforent med mannen og de to døtrene. De hadde gjemt seg på fjellet i en måned og ventet på henne for så å dra til en flyktningleir i området. Nå bor familien i Alqosh, men Nasma drømmer om å komme seg til Europa.
– Jeg tenker bare på barna. De er trent opp av IS både militært, religiøst og mentalt. Alt her i Irak minner dem om den tiden. Jeg klarer heller ikke å møte andre. Hver gang jeg møter noen som har vært i IS-fangenskap, minnes jeg hva som skjedde, sier Nasma.
– Hva tenker mannen din?
– Han elsker meg, men vil ikke at jeg skal snakke om det som skjedde hos IS. Han vil at jeg skal glemme. Bare her hos Kirkens Nødhjelp har jeg fått hjelp, og jeg har fått fortalt historien. Sønnen min har også fått tilbud om hjelp, men han vil ikke. Han er for ødelagt av IS, sier Nasma.
Tilbake