Kirkens Nødhjelp magasinet

02 2019

En mann for andre

En mann for andre

Etter fire år med tørke kom det regn i flere områder i Somalia i fjor. Fortsatt vil mer enn fire millioner mennesker være avhengig av nødhjelp i 2019. Møt vårt ansikt utad i flyktningleirene i Puntland, Ahmednaji Bashir Mohamed.

– Det å gi mennesker håp og verdighet ved å hjelpe dem til å bygge sine liv på ny, lytte til deres historier om frykt, håp og motstandsdyktighet. Det er hva jeg setter aller høyest, og som gir meg så uendelig mye i denne jobben.

Katastrofen

Feltkoordinator Ahmednaji Bashir, eller bare «Naji». Vi møtte ham for første gang i Garowe, regionshovedstaden i Puntland, i 2011. Året da den verste tørkekatastrofen på flere tiår tok livet av 260 000 somaliere. En brutal ilddåp for en 19-åring som hadde et brennende ønske og en ambisjon om å hjelpe andre. I dag, åtte år senere, er han en erfaren og dedikert bistandsarbeider. Men med den samme ungdommelige gløden og det lett gjenkjennelige glimtet i øyet. I en tørkekrise som for bare to år siden så ut til å kunne bli en ny fullskala katastrofe. Med en storstilt nødhjelpsinnsats fra myndighetene, FN og organisasjoner som Kirkens Nødhjelp har man så langt klart å unngå de voldsomme dødstallene. Men situasjonen er fortsatt svær sårbar, og i år vil mer enn fire millioner mennesker være helt avhengige av hjelp.

Vårt felles ansvar

– Det bor mer enn 25 000 mennesker i leirene her. Fordrevet fra hjemmene sine på grunn av tørke, men også konflikt, sier Naji. Han viser til mer en halvannen million internt fordrevne somaliere på bare drøye to år. Som en følge av tørke, konflikt og i enkelte områder også flom. Og han er glassklar på at klimaendringene er en årsaksfaktor.

– Klimaendringene er reelle og i aller høyeste grad menneskeskapte. Det er vanskelig å reversere skadene, men det er vårt ansvar å forlate verden som et bedre sted enn da vi kom hit. Om vi ikke tar dette ansvaret på alvor og reagerer raskt, reduserer vi oss selv til selvgode vesener uten omtanke for kommende generasjoner.

Født og oppvokst i Wajir, nordøst i Kenya. Utdannet innen økonomi og fotografi, tar han nå en master i sikkerhet- og beredskapsledelse ved siden av en svært så hektisk jobb ved Kirkens Nødhjelps kontor i Garowe. Midt i den travle arbeids- og studiehverdagen flyr han stadig høyt på sin store drøm.

Feltkoordinator Ahmednaji Bashir Mohamed er Kirkens Nødhjelps ansikt utad i flyktningleirene i Puntland, Somalia.
Feltkoordinator Ahmednaji Bashir Mohamed er Kirkens Nødhjelps ansikt utad i flyktningleirene i Puntland, Somalia. Foto: Håvard Bjelland / Kirkens Nødhjelp.

Høytflyvende drømmer

– Min barndomsdrøm var å bli pilot. Men som ett av 17 barn i en storfamilie hadde ikke foreldrene mine mulighet til å dekke kostnadene til en flyverutdanning. Jeg gir likevel ikke opp drømmen og håper stadig at den en gang kan bli til virkelighet.

Den harde virkeligheten møter han hver eneste dag på jobb. Og selv om han elsker jobben sin, legger han ikke skjul på at det av og til kan være tøft.

– Det å møte så mange mennesker som har nådd den absolutte bunnen i sine liv. Som mangler tak over hodet, mat og vann. Mennesker som har mistet alt. Vissheten om at vi umulig kan hjelpe dem alle, er noen ganger tung å bære, sier Naji. Og legger til at gleden ved å kunne være til nytte for andre overgår alle møtene med desperasjon og fortvilelse.

– Jeg er så takknemlig for at mine foreldre lærte meg prinsippene om medmenneskelighet, ærlighet og godhet mot andre. Jeg hadde på ingen måte alt jeg ønsket meg da jeg vokste opp, men jeg hadde foreldre som ga meg håp, og som inspirerte meg til å smil og latter, selv i litt vanskelige situasjoner, sier Naji og – nettopp – smiler. I en søskenflokk på størrelse med halvannet fotballag er han svært knyttet til sine nærmeste.

– Familien min betyr alt for meg.

Levende håp

Hjertet til den dedikerte feltkoordinatoren favner likevel langt utover egen familie.

– Vi som mennesker er helt nødt til å endre verden – ved å reversere klimaendringene og ta global fattigdom og lidelse på alvor. De to tingene henger nøye sammen, vi kan ikke vinne det ene uten det andre. Og midt i dette bærer jeg på et inderlig håp – om en dag å få oppleve et stabilt, velutviklet og fredlig Somalia.

Tilbake