Kirkens Nødhjelp magasinet

02 2019

Sjefen for de store kuttene

Sjefen for de store kuttene

– Det nytter ikke å sitte hjemme og slå av lyset. Nå må vi jobbe for klimakutt på alle områder, ha en aktiv næringspolitikk og få med oss både stater, organisasjoner og enkeltmennesker, sier klimaminister Ola Elvestuen.

Elvestuen har vært minister i ett år nå, men det er fremdeles en fremoverlent og ivrig venstremann vi treffer like før han skal inn til Stortinget og svare for seg på tematikken pollinering og bier. Vi har ventet en stund på å få treffe ham. Først fordi han var i Indonesia for å se på regnskogprosjekter, så Russland for å snakke om Nikkelverk. Det er ikke en liten oppgave å være miljøvernminister, selv ikke i et lite land som Norge. Enkelt kan det heller ikke være å hele tiden innføre kjedelige tiltak som bompenger, elavgifter og avgifter på alt fra plastposer til flyturer, og onde tunger hevder at politikere er lite egnet til å løse verdens miljøproblemer i og med at de bør holde seg populære frem til neste valg.

– Det er en myte at politikere tenker i 4-årsperioder. Man må ha et langsiktig perspektiv, men kunsten er å tenke langt samtidig som at man på kort sikt kan vise at man har levert. Jeg mener vi har levert mange endringer som er positive for folk, for eksempel ved å gjøre kollektivtransporten bedre. Dessuten vil den store omkostningen for folk komme om vi IKKE når klimamålene, sier Elvestuen.

– Men skjønner du at folk tenker at det ikke betyr noe om de sorterer søpla si, så lenge problemet er så stort og mange forurenser så mye?

– Det er et av de store spørsmålene: hvordan motivere folk slik at de forstår at deres handlinger er vesentlige for å nå målet, selv om problemene virker uoverkommelige. Men folk må ikke bare se på sitt eget personlige forbruk. Selv om det også er viktig, er det bare en del av innflytelsen man har i ulike roller, som i en organisasjon, som forelder, på en arbeidsplass eller i et valg. Det er summen av det man gjør som påvirker. Hovedansvaret ligger på politikerne og staten. Men kjernen i Parisavtalen er at vi ikke klarer å nå målene uten at mange engasjerer seg, og uten at handlingene kommer nedenfra, sier Elvestuen.

Vepsens venn

Det kan høres ut som utskjelling fra et hissig nettroll, men det var godt ment da Elvestuen som miljøbyråd i Oslo fikk en parasittveps oppkalt etter seg. Som takk for finansiell og moralsk støtte oppkalte Maridalens Venner en uregistrert vepseart som «elvestueni». Elvestuen sier at han ser på alle aspektene ved miljøvern som flere sider av samme sak. Biologisk mangfold, kampen mot marin forsøpling og bevaring av regnskogene er også virkemidler for å nå klimamålene.

– Det er de samme tingene man må gjøre på alle disse frontene. Det er blitt tydeligere nå med klimamålene. Vi må gjøre flere radikale endringer enn hva vi tidligere har sett for oss, for å beholde en verden som er gjenkjennelig, sier Elvestuen.

– Kirkens Nødhjelp har bestilt en rapport som konkluderer med at vi må kutte 53 % av CO2-utslippene våre for å nå målet om 1,5 graders oppvarming, og ikke 40 % slik regjeringen har lagt opp til.

– Vi skal forsterke vårt mål for 2030. Vi ønsker å gjennomføre et forsterket mål med EU, og vi går inn for at EU skal heve målet til 55 % kutt. Norge vil da melde inn tilsvarende mål. Det som er klart er at vi må kutte mer på alle områder så fort som mulig, sier Elvestuen.

– Hvor flink er du selv til å leve miljøvennlig?

– Jeg har jo et stort klimafottrykk siden jeg reiser så mye, men jeg reiser ikke mer enn jeg mener jeg må gjøre for å nå målene jeg har som klimaminister. Hjemme er jeg bevisst på å kjøpe økologiske landbruksprodukter, unngå plast, sortere avfall og reise kollektivt om jeg kan. Det har jeg gjort hele livet, så det gjør jeg automatisk.

Fremdeles optimist

Det var tunge tak da Ola Elvestuen på klimatoppmøtet i Polen før jul var med på å lede forhandlingene om en «regelbok» for Parisavtalen. Parisavtalen har nå fått et regelverk som forteller hvordan land skal legge fram klare utslippsmål, hvordan målene under Parisavtalen skal måles og rapporteres, og hva som skjer hvis partene ikke følger opp sine forpliktelser. FNs klimapanels spesialrapport om 1,5 grader fikk også stor oppmerksomhet. De aller fleste land, inkl. Norge, ønsket rapporten velkommen. Her var motstanden fra USA, Saudi-Arabia, Kuwait og Russland stor. I tillegg mener mange utviklingsland at de fortjener mer spillerom enn andre, i og med at de i liten grad har vært med på klimagassutslippene. Hvor optimistisk er han egentlig – når alt kommer til alt.

– Jeg er optimistisk fordi vi nå har en klimarapport som viser alvoret i situasjonen og som helt klart tegner et bilde av hvordan verden vil være med 1,5 graders oppvarming, og hvor mye mer vi mister med to graders oppvarming. Dramatikken er kommet frem, samtidig som at rapporten viser at det fremdeles er mulig å redde verden slik vi kjenner den. Dessuten har vi nå helt klare tiltak for hva som skal til for å nå målene. De negative effektene er så store, vi har egentlig ingen alternativer, sier Elvestuen.

– Man prater jo om en enorm migrasjon av klimaflyktninger dersom man ikke får kontroll med klimaendringene. Er det noe man snakker åpent opp i internasjonale politiske fora?

– Vi ser jo allerede at kystbefolkningen for eksempel i Bangladesh flykter. Vi vet jo at klimaendringer skaper konflikter som igjen skaper klimaflyktninger. Det amerikanske forsvaret kobler ofte sikkerhet sammen med klima i sine analyser. Med så store endringer som vi ser i dag, er det ikke mulig å gjøre et skarpt skille mellom miljø og sikkerhet, sier Elvestuen.

– Det er en stor bør du har lagt på skuldrene dine.

– Det er dette som for over tyve år siden motiverte meg til å gå inn i politikken. Det er dette som har holdt meg gående i alle de årene. Det er ingen andre steder jeg heller vil være enn i denne stolen, smiler Elvestuen og gjør seg klar for litt statsrådsgrilling i Stortinget.

Tilbake