Kirkens Nødhjelp magasinet

04 2019

-Vi møtte folk som hadde mistet alt

- Vi møtte folk som hadde mistet alt

Bak en grå port i Valdres skapes fargerik strikk av mønster fra barndom og gode minner. Men da tsunamien skyllet over Japan for åtte år siden, fikk pinner og garn en helt annen betydning for Arne og Carlos.

Togsporet tar oss til en nedlagt stasjon. Stasjonsbygningen er grå og anonym. Dette kan vel ikke stemme. At Arne og Carlos bor her. Strikkeguruene som er verdenskjent for farger og liv. Som tør å sette sammen farger på nye måter og få folk over hele landet til å strikke sine egne julekuler.  
Men jo, vi har visst kommet til rett sted. 

ac10.jpg

Kjærlighet i lue og votter

Vi lirker opp den knirkete hagedøra og tror nesten ikke våre egne øyne. Mot oss slår et eldorado av farger og blomster, som speiler seg i en liten innsjø. Arne og Carlos er vant til at folk måper, og vi er ikke noe unntak. 

– Ja, her bor vi. Det ser ganske anonymt ut på utsiden, ja. Akkurat som vi liker det, smiler Arne Nerjordet bredt. 
De to designerne har nemlig sagt ja til å designe en geitegenser for Kirkens Nødhjelp. Geita er selve symbolet på det å gi en gave som fortsetter å gi. Og til jul er det å gi noe helt spesielt for Arne og Carlos. 

– Det å strikke noe til noen til jul er den beste gaven du kan gi. Det viser omtanke. Å få et par hjemmestrikkede sokker betyr at noen har tenkt på deg mens de har strikket, sier Arne. 

Spesielt har myke pakker under treet betydd noe helt spesielt. 

– Etter at mor døde, så skjønte vi enda bedre verdien av det å få en strikket gave. Det at noen bruker tid på deg for å lage noe til deg, viser hvor mye kjærlighet det kan være i en lue eller sokker. 

De henter ofte inspirasjon fra barndommen. 

– Vi liker ting som minner oss om da vi var barn. Vårt design er inspirert av barndommen. Vi kombinerer gode minner med nytt design. Vi blar i gamle bøker og prøver å huske så mye vi kan, men hukommelsen er ikke alltid like bra, ler Carlos Zachrison. 

Når de nå skulle designe en geitegenser for Kirkens Nødhjelp, gikk de igjen tilbake til barndommen. Denne gang til den gamle sløydboka fra barneskolen. Arne kom nemlig på geita de svidde på spekefjøler på sløyden. 

– Jeg hadde en svipenn som jeg brukte på spekefjøla til moren min, og det er nok mange på min alder som har en fjøl med en geit på. 

Sløydgeita satte fart på kreativiteten. Men det er ikke bare bare å få en geit til å faktisk se ut som en geit. 

– Vi hadde en lang diskusjon om mønsteret, for i begynnelsen hadde den så lange ben at geita så ut som en kamel, flirer Carlos. 

Geitegenseren måtte også ha lus. Lus er det norskeste av det norske, mener Arne. 
Arne og Carlos er opptatt av bærekraft i alt de gjør, derfor var det viktig å velge en garnleverandør de kunne stå inne for. Med sauer som beiter i Norge, og med ull som blir tatt vare på som et håndverk. Valget ble Hillesvåg Ullvarefabrikk utenfor Bergen. 

– Vi ønsket et garn som varer evig, og hvis du velger bra kvalitet, så får du også plagg som varer evig. Når jeg ser på gamle kofter fra oldefaren min, så holder de seg fortsatt, sier Arne. 

At valget falt på grått og svart, er kanskje litt overraskende fra den fargeglade duoen. 

– Vi liker store kontraster, og svart og grått liker vi veldig godt. Her kommer geita godt frem. Samtidig har vi lagt med flere fargekombinasjoner så man kan velge de fargene man liker best. 

ac15.jpg

Føles bra 

De har reist verden rundt for å strikke, og kursene deres fylles opp på få minutter, enten det er cruise på Hurtigruta eller strikkefestivaler i Danmark eller USA. Det var for å spre strikkeinspirasjon de skulle til Japan i 2011. Men jordskjelv og tsunami satte en brå stopp for det. Det forandret også noe i Arne og Carlos. 
De kunne selvsagt ikke reise til Japan, men valgte å dra dit så fort det var mulig for å se ødeleggelsene med egne øyne. Og for å se om strikkingen kunne hjelpe, slik at ofrene kunne strikke seg klær og utstyr som de også kunne selge etter alt de hadde mistet. 

– Vi møtte folk som hadde mistet alt. En dame hadde klart å klatre opp på et tak. Med et barn på ryggen klatret hun opp en flaggstang da bølgen kom. Hun klarte å redde seg selv og barnet, men barnet vil aldri bli friskt, sier Arne stille. 

Folk var så takknemlige at Arne og Carlos ble helt satt ut. Nesten skamfulle. 
En 90 år gammel dame hadde strikket og heklet på workshopen de holdt. Plutselig kom hun krypende mot dem. 

– Hun ville takke og krøp mot oss med japansk bukking. Vi synes jo det var helt forferdelig. Vi var ikke verdt den respekten. Her kommer hun og har mistet familien sin og huset sitt, og så skulle hun takke oss. Vi hadde jo ikke gjort så mye. 

Men da gikk det opp for dem at de kunne gjøre en forskjell. Med garn og pinner. Ved å støtte organisasjoner med strikk, fortelle om det som skjer i verden på sine workshops, messer og festivaler. 

– Det koster oss ikke så mye, det er bare å gjøre det. Nå har vi gjort det hvert år i flere år, og det føles så bra. Å være med på skape engasjement og få folk engasjert. Som geita deres nå, sier Arne. 

Carlos forteller at når de har workshops og viser bilder av prosjektene de er med og støtter, blir folk revet med. 

– Det føles så bra at vi kan være med på å spre budskapet. Jeg tror rett og slett at verden trenger mer av slikt, avslutter han.

Tilbake