Kirkens Nødhjelp magasinet
Tema: La flere fylle fem
Når norske barn blir fem år, er det svært få som tenker på at de har nådd en stor milepæl i sitt liv. I andre land er det å bli fem slett ingen selvfølge. Hvorfor er det slik?
Vi vet at vi i Norge er født med sølvskje i munnen. I andre land er det mange faktorer som spiller inn før du i det hele tatt har tatt de første åndedragene som avgjør om du vil vokse opp til et liv med god helse. Som krig og konflikt, klimaendringer, etnisk bakgrunn, kjønn og ikke minst om du vokser opp i byen, på landsbygda eller i slummen. Heldigvis har man sett utrolige fremskritt når det gjelder barnehelse og overlevelse de siste ti årene, der millioner er løftet ut av fattigdom og har fått mulighet til å leve et liv uten sykdom og med god helse. Hvorfor sier vi fremdeles at det er en verden av ulikhet når det gjelder barns mulighet til å overleve til de er fem år?
I fjor opplevde rundt en million barn sin første dag i livet også som deres siste dag. Barn i såkalte sårbare stater eller barn som lever i konfliktland har mye større risiko for å dø. Ifølge Unicef utgjør barn i fem land hele 80 % av barnedødsfallene. Det er barna i Kongo, Etiopia, India, Nigeria og Pakistan. Selv om det normalt er slik at land får en reduksjon i barnedødelighet når de bli rikere, trenger det ikke være slik. India og Nigeria er blitt rikere selv om barnedødeligheten fremdeles er høy. De nye bærekraftsmålene sier at ingen skal bli «left behind». På bistandsspråket betyr det de mest marginaliserte gruppene – de som alltid ligger nederst på alle helsestatistikker. Urfolk og barn med funksjonshemminger er eksempler på marginaliserte grupper. Kirkens Nødhjelp ønsker å sette fokus på hele mennesket. Selv om du har overlevd din første dag og ditt første leveår, vil du ikke få den kognitive utviklingen som du trenger for å følge med på skolen dersom du ikke blir stimulert av dine foreldre, dersom blir utsatt for vold eller mangler mat. Dette er tilfellet for mange barn i dag, og det var dette vi tok tak i Malawi da vi startet med ICDP rundt et lokalt sykehus.
ICDP er et verktøy som lærer foreldre og andre omsorgspersoner å se barn og ta hensyn til deres behov. Ved å bruke dette verktøyet ble barna bedre på skolen fordi lærerne hadde fått opplæring i hva de skal se etter. Foreldre sluttet å slå barna sine, og ikke minst funksjonshemmede barn ble bedre tatt vare på og inkludert. Beskyldninger om hekseri mot barn som var litt annerledes, ble også redusert. Hemmeligheten var å ha godt trente sosialarbeidere som jobbet i landsbyene rundt sykehuset. De indentifiserte barn som var i faresonen for forsømmelse og jobbet aktivt med foreldre og andre omsorgspersoner for å lære dem opp til å behandle barnet på en bedre måte. Dette var for eksempel barn der moren hadde dødd under fødsel, og slektninger skulle ta seg av den nyfødte. Disse barna var ofte underernærte når man fant dem. Andre barn var født med hivsmitte og var ekstra sårbare. Dette er en viktig del av bildet som ofte blir glemt når vi snakker om barneoverlevelse. Barna skal ikke bare overleve, de skal også overleve til et bedre liv med flere muligheter. Da vi nådde disse sårbare familiene, var vi med på å hindre dødsfall i dette området og skape bedre oppvekstsvilkår for barna.
I jungelen i Øst-Myanmar finner vi urfolksgrupper som ikke har tilgang til helsetjenester mer enn fire måneder i året siden monsunen hindrer jordmoren i å komme seg frem til disse landsbyene. Heldigvis har mobile helseteam blitt lært opp av Kirkens Nødhjelps partnere, og de sørger for helsehjelp til disse avsidesliggende landsbyene. Lokale helsekomiteer hjelper til med utdeling av malarianett og kan teste folk for og medisinere mot malaria. Dette er tiltak som har bedret landsbybeboernes helse, noe som viser at selv de mest marginaliserte kan få hjelp om man tenker alternativt rundt hvordan setter opp tjenestene. I Øst-Myanmar kommer teamene til landsbybeboerne slik at de slipper å ta den lange og ofte farefulle veien inn til byen.
De fattigste i verden er kvinner, og jenter har en større risiko for å ikke overleve enn gutter. De kan risikere å ikke tatt til lege når de er syke, de får kanskje ikke gå på skole, de giftes kanskje bort i svært ung alder og står i fare for selv å bli mødre før de er 12 år – med alle helserisikoene dette medfører. En fødsel i ung alder kan sette barnets liv i fare dersom mor er så heldig å overleve fødselen. Barn av unge mødre er ofte mer underernært enn andre barn – nettopp fordi de er barn hvis mor også er barn.
Barn som er født i Afrika sør for Sahara, har tolv ganger større sannsynlighet enn barn i høyinntektsland for å dø før de har hatt sin femte bursdag. Dette er likt som i 1990. Imidlertid vet vi mye om hva som virker når det gjelder reduksjon av barnedødelighet. Vaksiner hjelper, rent vann hjelper siden lungebetennelse og diare er det som tar flest barneliv, og ikke minst hjelper det å investere i helsesystemer og helsearbeider slik vi har gjort i Malawi. Når et helsesystem ikke klarer å forebygge sykdom, får man store kostnader i form av behandling og tapt produktivitet. Verden trenger utdannede og motiverte helsearbeidere. Kronisk mangel på helsearbeidere er en av årsakene til at tallene på mødredødelighet og barnedødelighet ikke går ned så raskt som vi ønsker. De nye bærekraftsmålene er ambisiøse og skal forhindre at 70 millioner barn dør innen de fyller fem. Da haster det med tiltakene som vi vet virker. Hvis ikke vil femårsdagen fremdeles være uoppnåelig for mange fattige barn.
Tilbake