Kirkens Nødhjelp magasinet

05 2016

Tukler med kulturarven

Portrett: Eyvind Skeie

Tukler med kulturarven

- Når jeg møter barn, så kjenner alle til sangen "Tenn lys". Når de forstår at jeg har skrevet den ser de på meg med store øyne. De tror jo at sangen alltid har vært der, sier Eyvind Skeie. Nå har han laget et femte vers til juleaksjonen "La flere fylle fem"

Da Kirkens Nødhjelp ringte Skeie og foreslo et femte vers til sangen, var han skeptisk. Men kjærligheten til Kirkens Nødhjelp gjorde at han tenkte på det både to og tre ganger.

- Det er ikke noe jeg ville gjort helt uten videre, men det satte i gang tankeprosesser og jeg begynte å lete etter gode motiver og linjer. Jeg likte tanken på å dra inn barneperspektivet og verdens fattigdom og fant noen linjer som spilte på det og endte i lys og håp. Det ga en form for konklusjon på sangen som jeg føler poetisk kan forsvares, sier mannen som har egen salmebok og står bak svimlende 1500 sanger og salmer.

Adventssangen er opprinnelig skrevet i 1988, og Skeie opplever at fattigdomsperspektivet er mer fremme i offentligheten i dagens globale samfunn. Samtidig har Norge gått fra å være et land med en rådende kultur til å bli et flerkulturelt samfunn.

- Jeg tror at fellesrommet i større grad enn tidligere trenger verdiritualer som alle kan dele, og "Tenn lys" fungerer for alle. Det tror jeg også at det femte verset vil gjøre, sier Skeie.

Må starte med fattigdommen

Skeie har de siste ti årene dratt til og fra Egypt, i et kultursamarbeid med den kristne biskopen Thomas. Nå blir det bok ut av samarbeidet. For Skeie har møtet med biskopen blitt en oppvåkning rundt fattigdomsproblemet.
- Fattigdommen ligger som en grunnmur i de fleste utfordringene i Egypt. Uten økonomisk handlefrihet har ikke kvinnene frihet over sin egen kropp og valg av ektefelle. Uten ressurser er det vanskelig å ta utdanning. Å bekjempe fattigdom er også nøkkelen til politisk stabilitet, sier Skeie.

- Og hva er veien ut av fattigdommen?

- Det er mange veier ut, som utdanning, samfunnsengasjement på lokalplanet og kreativitet. Biskop Thomas pleier å si at det handler ikke om å gi folk en fiskestang istedenfor fisk, men å hjelpe folk til å finne ut hvilken fiskestang de trenger, og å lære dem opp i å lage eller bruke den. Han har en egen metode der han styrker de kristne og marginaliserte ved å overbevise dem om at de må gjøre alt bedre enn alle andre. Nettopp fordi de er fattige og "annenklasses", så må alt de gjør være "excellent", for da kan de ikke oversees i samfunnet. Det bygger også selvtillit, og det er fantastisk å sitte i ørkenen sammen med 40 kvinner og høre dem motsi biskopen – nettopp fordi han har styrket selvfølelsen deres, sier Skeie.

- Hvordan møter de en rik, hvit mann fra Norge?

- Biskop Thomas er veldig opptatt av at menigheten hans skal møte vestlige utdannede i kjøtt og blod, slik at de skal bli inspirert til å gi sine barn utdanning og veier ut av fattigdommen. Den mentale avstanden bare øker når de kun ser hvordan folk har det i Europa via TV og internett. I det personlige møtet blir de også inspirert, - de ser at vi tross alt ikke er så forskjellige, sier Skeie.

- Det handler om menneskeverd

- Jeg har lært mye om hvor viktig rettssystemet er, at de fattige skal ha samme rettsvern. Det skjer overgrep i fattige deler av Egypt, overgrep politiet tar lett på. Men barn og kvinner skal ikke måtte godta overgrep fordi de er fattige. Det er lett å bli blind for manglende rettssikkerhet for de fattige, fordi avisene ikke skriver om det, eller omskriver et overgrep til en "hendelse", sier Skeie.

Far til Sesam Stasjon

Skeie har både skrevet manus til Portveien 2 og Sesam Stasjon, i en periode der man lenge hadde debattert realismen i barnekulturen. Skeie var en av dem som mente at barn skulle slippe å forholde seg til de hardeste realitetene i verden på en måte som kunne frata barna livsmotet og troen på det gode.

- Som voksen har man en plikt til å styrke barnas livsmot. Vi må ikke gi barna et større ansvar for livets tristesser enn de kan bære, sier Skeie. – Det finnes måter å omtale det vonde på uten å frata barna livsmot og handlingskraft.

- Hva med dagens underholdningstilbud for barn?

- Det er tidstypisk at det er sterke sansestimuleringer uten verdiinnhold som serveres. Redaksjonene ser lite hen til hva som er viktig å si til barn, men det gjelder jo også voksnes underholdning der det handler om opplevelse i øyeblikket og ikke det å se seg selv som i en større sammenheng, sier Skeie. De siste årene har han også arbeidet med pedagogikk, blant annet ved å utvikle Tarkus - Trygg trafikk sin hånddukke, og Regnbueløven som 600 barnehager bruker for å inspirere barn til empati og ansvar for andre.

Med Thor Heyerdahl på tokt

Skeie formelig danser i stolen når jeg helt på tampen ber ham om en liten røverhistorie fra Thor Heyerdahl. Da Heyerdahl var 84 år gammel, ble Skeie med på eventyreren og vitenskaps-mannen Heyerdahls jakt etter Odins forfedre – og mulige etterkommere - i Kaukasus. En historie som virkelig høres ut som å være for god til å være sann.

- Snorre omtaler Odin som en høvding som utvandret fra Kaukasus. Heyerdahl mente Odin var en høvding eller samlebetegnelse for en folkegruppe fra overklassen som hadde utvandret fra dette gamle kulturområdet til Sverige rundt år 100 – da romerne kom dit.

Vi dro til Georgia og Aserbajdsjan og bodde i noen dager sammen med det marginaliserte Odin-folket, en folkegruppe som fører sin historie tilbake til antikken og en glemt kirke. De hadde ikke lenger kultus, men de hadde kirker og holdt griser i det muslimske samfunnet de bodde i, så de hadde helt klart en egen kultur. Vi satt i to dager og hørte dem fortelle sine gamle historier. Da vi skulle dra, holdt Heyerdahl en fantastisk tale der han la vekt på hvordan de hadde overlevd alle kriger, tider, religioner, politiske endringer og forfølgelse.

Årsaken til at kulturen deres hadde overlevd, måtte være at de hadde vikingblod i årene, det samme blodet som han selv. De som var der, ble så begeistret over Heyerdahls tale at de stod på stolene og klappet og ropte, sier Skeie. –Odin fant vi ikke. Men jeg fikk oppleve en spennende reise med en person som var dypt fokusert på sine ideer, samtidig som han ikke var blind for denne folkegruppens politiske og kulturelle situasjon

Tilbake