Internasjonal klimafinansiering:
Hva er det, og hvorfor må Norge ta ansvar?
Introduksjon til klimafinansiering
Klimafinansiering handler om at rike land bidrar økonomisk til fattige land for å stanse og håndtere klimaendringene. Dette er en forpliktelse under Parisavtalen og bygger på prinsippet om klimarettferdighet: De som har bidratt mest til klimakrisen, skal også bidra mest til å løse den. Midlene går til tre hovedområder: utslippsreduksjon, klimatilpasning og håndtering av tap og skade etter klimakatastrofer. For utviklingsland er dette avgjørende for å beskytte liv, sikre matsikkerhet og bygge motstandsdyktige samfunn. Norge har både ressurser og ansvar til å ta en lederrolle i den globale dugnaden.
Om Kirkens Nødhjelp og klima
Hvorfor jobber Kirkens Nødhjelp med klima?
Alvorlige klima- og miljøkriser påvirker alle deler av Kirkens Nødhjelps arbeid. I fremtiden vil dette forverre livene til verdens mest sårbare mennesker. Derfor har Kirkens Nødhjelp jobbet for å løse klimakrisen i flere år. Vi og våre partnere jobber for å styrke lokalsamfunn til å bli motstandsdyktige mot naturkatastrofer, tilpasse seg virkningene av klimaendringer, og redusere aktiviteter som har negativ innvirkning på klima og miljø.
Dette vil gjøre det mulig for mennesker og lokalsamfunn å leve sine liv på best mulig måte for både nåværende og kommende generasjoner.
Hvordan jobber Kirkens Nødhjelp med klima?
Kirkens Nødhjelp jobber med klima på flere områder:
- Klima og miljøforvaltning: I dette programmet bidrar Kirkens Nødhjelp og våre partnere til å ruste lokalsamfunn til å bli motstandsdyktige mot naturtrusler, tilpasse seg virkningene av klimaendringer, redusere drivere for klimaendringer og utbedre miljøskader. Les mer her: Klima og miljø-forvaltning
- Økonomisk utvikling og matsikkerhet. Dette programmet tar for seg utfordringene knyttet til fattigdom, matsikkerhet og klima-utsatthet. Klimavennlige landbruksmetoder og styrking av matsystemer, gir mennesker muligheten til å bryte fattigdomsirkelen og oppnå langsiktig matsuverenitet. Les mer her: Økonomisk utvikling og matsikkerhet
- Klimarettferdighet: Kirkens Nødhjelp jobber også for at mennesker med makt på lokalt, nasjonalt og internasjonalt nivå skal gjøre det de kan for å stanse klimaendringene. Det innebærer å kutte mer utslipp, og å støtte fattige land i å tilpasse seg klimaendringer og respondere mer effektivt på tap og skader skapt av klimakatastrofer. Les mer her: Slik jobber vi politisk
Hvordan henger klimafinansiering og utvikling sammen?
Fattige land rammes hardest av klimakrisen. Mange land bruker mer penger på å betale ned gjeld enn på klimatilpasning og grunnleggende velferdsgoder til befolkningen. Samtidig taper utviklingsland store beløp i skattetriksing. Dette hemmer lands mulighet til å bli selvstendige og sikre bærekraftig finansiering.
Bistand er en viktig byggekloss, men henger tett sammen med disse andre pengestrømmene
Les mer om sammenhengen mellom klimafinansiering, skatt, gjeld og bistand her: Hvor går alle pengene?
Begreper
Klimafinansiering betyr rett og slett at rike land hjelper fattigere land økonomisk for å stanse og håndtere klimaendringene. Fordi fattige land har mindre ansvar for klimaendringene, er rike land forpliktet til dette gjennom Paris-avtalen. Det er vanlig å dele klimafinansiering opp i tre kategorier:
- Utslippsreduksjon: Klimatiltak som reduserer klimagassutslipp. Eksempelvis å bygge solcellepanel eller bytte fyringsmateriale.
Les hvordan vi jobber i Somalia og Burundi for å sikre energitilgang for marginalisert befolkningsgrupper gjennom opplæring i fornybarenergi og entreprenørskap: Klimasmart landbruk og jobbskaping
2. Klimatilpasning: Klimatiltak som gjør personer og samfunn bedre rustet til å takle klimaendringene. Dette kan for eksempel være bygging av flomvern eller såkorn som tåler ekstrem varme bedre.
3. Tap og skade: Penger som går til å reparere skader og erstatte tap etter klimakatastrofer. Les hvordan vi bidrar med nødhjelp til rammede etter flommen i Pakistan: Nødhjelp etter flommene i Pakistan
Klimarettferdighet handler overordnet om at de som har bidratt mest til klimakrisen også skal bidra mest til å løse den. Det kan blant annet handle om å redusere forbruk og utslipp, og bidra med finansiering av klimatiltak til fattige land.
Dette gjøres ved å legge til grunn to grunnleggende prinsipper:
1. Landene har ulikt ansvar for klimakrisen,
2. Landene har ulik kapasitet til å bidra til å løse klimakrisen.
Disse kriteriene bygger på prinsippene om felles, men differensiert ansvar og kapasitet (CBDR). Dette er internasjonale prinsipper verdens land ble enige om i erklæringen fra Rio-konferansen i 1992, og som står sentralt i Paris-avtalen.
Noen land er mer sårbare for klimaendringene enn andre land. Det kan handle om geografi, for eksempel er Pakistan utsatt for flom siden det ligger nedstrøms av Himalyafjellene, og små øystater er utsatt for havnivåstigning. Det kan også handle om et lands økonomiske, institusjonelle og menneskelige kapasitet til å takle klimaendringene og komme seg etter katastrofer, for eksempel tilgjengelig redningsmannskap, investering i infrastruktur og støtte fra myndighetene.
Klimaskatt er en avgift på utslipp eller fossil energi som kan brukes til å gjøre det mindre lønnsomt å forurense. Disse midlene kan brukes til å finansiere klimatiltak. Norge kan innføre høyere skatt på klimagassutslipp, fjerne oljesubsidier og skatte produksjonen av fossil energi mer, for å oppfylle sin rettferdige andel av klimafinansiering. Karbonskatten vi har i Norge på bensin og diesel er et eksempel på dette.
