Ulikhet

Forholdene for arbeidere og lokalsamfunn rundt Lisikwa kullgruve i Karonga i Malawi ble betydelig forbedret etter målrettet og langsiktig påvirkningsarbeid fra Kirkens Nødhjelp og vår partner, Catholic Commission for Justice and Peace (CCJP). Som et resultat begynte gruvearbeiderne å motta lovpålagt minstelønn, nødvendig verneutstyr ble gjort tilgjengelig, og selskapet investerte i både skole og helsestasjon for å styrke lokal tilgang til utdanning og helsetjenester. En arbeider som ble varig lammet i en gruveulykke, mottok også erstatning etter flere år med påvirkningsarbeid.

Saken illustrerte utfordringene mange lokalsamfunn som lever nær utvinningsindustrien står overfor. Til tross for de økonomiske verdiene gruvedrift skaper, opplever arbeidere ofte farlige arbeidsforhold, lave lønninger og mangelfull beskyttelse av sine rettigheter. Fattigdom gjorde at mange hadde få alternativer til å akseptere risikofylte arbeidsforhold. En av dem var Mr. Kayange, som ble lammet da en gruvesjakt raste sammen som følge av utilstrekkelige sikkerhetstiltak. Ulykken gjorde ham ute av stand til å forsørge familien.

Under prosjektoppfølging i 2021 dokumenterte Kirkens Nødhjelp og CCJP brudd på arbeidstakerrettigheter, utrygge arbeidsforhold, mangel på verneutstyr og tilfeller av kjønnsbasert vold knyttet til gruvevirksomheten. Da selskapet nektet å kompensere den skadde arbeideren, rapporterte CCJP saken til Malawi Human Rights Commission, som åpnet en granskning. Funnene fikk stor medieoppmerksomhet og bidro til økt offentlig oppmerksomhet rundt forholdene ved gruven.

Samtidig arbeidet Kirkens Nødhjelp og CCJP for å styrke gruvearbeidere og lokalsamfunn slik at de kunne kreve sine rettigheter. Det ble etablert gruvekomiteer som fikk opplæring i menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter og selskapers ansvarlighet. Som en betrodd trosbasert aktør kunne CCJP mobilisere arbeidere, legge til rette for dialog mellom lokalsamfunnet og selskapet og støtte felles påvirkningsarbeid for bedre arbeidsforhold.

Kombinasjonen av dokumentasjon, mediearbeid, mobilisering av rettighetshavere og dialog førte til konkrete forbedringer for både arbeidere og lokalsamfunn. Gruveselskapet økte lønningene i tråd med lovpålagte minstestandarder, forbedret sikkerhetsrutinene, kompenserte den skadde arbeideren og investerte i lokale velferdstjenester. Saken bidro også til bredere endringer, ved at andre gruveselskaper i Malawi gjennomførte lignende forbedringer som følge av økt offentlig og regulatorisk oppmerksomhet.

Etter flere år med målrettet påvirkningsarbeid oppnådde Kirkens Nødhjelp og våre tverrreligiøse partnere et viktig politisk gjennombrudd i Tanzania da loven om universell helsedekning (Universal Health Coverage Act) ble vedtatt. Den nye loven etablerer helsehjelp som en rettighet for alle tanzanianere, uavhengig av betalingsevne, med særlig vekt på fattige og sårbare husholdninger, spesielt kvinner og barn.

Reformen var resultatet av et langsiktig påvirkningsarbeid som startet i 2017. Sammen med trosbaserte partnere utarbeidet Kirkens Nødhjelp forskning som viste hvordan Tanzania tapte betydelige offentlige inntekter gjennom skattelekkasjer, og hvordan bedre skatteinnkreving kunne bidra til å finansiere universell tilgang til helsetjenester. Rapporter som The One Billion Dollar Question og Make It Possible ga dokumentasjon som styrket argumentene for økte offentlige investeringer i helse.

Trosledere brukte denne kunnskapen til å engasjere lokalsamfunn, mobilisere offentlig støtte og påvirke beslutningstakere direkte. Kirkens Nødhjelp og partnerne våre bygget brede koalisjoner med sivilsamfunnsorganisasjoner, samarbeidet med journalister og medieaktører og gjennomførte konsultasjoner med helsemyndigheter, parlamentarikere, helseforsikringsselskaper, parlamentets president og landets president.

Et sentralt element i påvirkningsarbeidet var å vise hvordan reformen kunne finansieres gjennom nasjonale ressurser. Partnerne argumenterte for at forbedret skatteinnkreving og øremerkede inntekter kunne skape det økonomiske handlingsrommet som var nødvendig for å innføre universell helsedekning. De arbeidet også for egne finansieringsordninger som skulle sikre at fattige husholdninger fikk subsidiert tilgang til helsetjenester og ikke ble stående utenfor. Flere av disse anbefalingene ble tatt inn i den endelige loven og finansieringsmodellen.

Loven ble vedtatt av parlamentet i november 2023 og signert av presidenten i desember samme år. Reformen representerte et viktig skritt i arbeidet med å redusere ulikhet i Tanzania ved å sikre at tilgang til helsetjenester ikke lenger er avhengig av den enkeltes betalingsevne. Reformen gir også et mer bærekraftig grunnlag for finansiering av helsetjenester, inkludert tjenester levert av trosbaserte aktører, som utgjør en betydelig del av landets helsesektor.

Resultatet viser hvordan langsiktig, kunnskapsbasert påvirkningsarbeid, kombinert med engasjement fra trosaktører, koalisjonsbygging og politisk dialog, kan bidra til omfattende strukturelle reformer som forbedrer livet til millioner av mennesker.

I 2021 bidro en viktig domstolsavgjørelse i Zimbabwe til å styrke åpenhet og ansvarlighet i forvaltningen av offentlig gjeld. En Social Economic Justice Ambassador (SEJA), opplært av Kirkens Nødhjelps partner Zimbabwe Coalition on Debt and Development (ZIMCODD), tok Finansdepartementet til retten for å få offentlig innsyn i lån som var tatt opp fra internasjonale finansinstitusjoner mellom 2017 og 2020. Høyesterett ga saksøkeren medhold og påla myndighetene å offentliggjøre låneopplysningene, som deretter ble gjort tilgjengelige for allmennheten. Dette var et viktig skritt mot større åpenhet og demokratisk kontroll med statlig låneopptak.

Saken oppstod i en situasjon der begrenset tilgang til informasjon om offentlig gjeld gjorde det vanskelig for innbyggere å forstå hvordan lånte midler ble brukt og å holde beslutningstakere ansvarlige. Offentlig gjeld har stor betydning for myndighetenes mulighet til å finansiere helse, utdanning og andre grunnleggende tjenester, men informasjon om låneavtaler og låneopptak var ofte utilgjengelig for befolkningen.

For å møte denne utfordringen arbeidet ZIMCODD med lokalsamfunn over hele Zimbabwe for å styrke innbyggernes kunnskap om offentlige finanser, gjeld og økonomisk styring. Gjennom programmet Social Economic Justice Ambassadors fikk lokalt engasjerte personer opplæring i å analysere offentlige budsjetter, følge med på myndighetenes beslutninger og kreve større åpenhet og ansvarlighet i forvaltningen av offentlige ressurser.

På bakgrunn av denne kunnskapen valgte en av deltakerne å bruke rettssystemet for å utfordre myndighetenes avslag på innsyn i internasjonale låneavtaler. Den vellykkede rettssaken viste hvordan informerte og organiserte innbyggere kan påvirke styringsprosesser og gjøre krav på retten til informasjon. Ved å gjøre opplysninger om lån offentlig tilgjengelige skapte avgjørelsen nye muligheter for sivilsamfunnet og befolkningen til å delta i opplyste debatter om offentlig gjeld og holde myndighetene ansvarlige for forvaltningen av offentlige ressurser.

Resultatet viser hvordan mobilisering av innbyggere, opplæring i økonomisk rettferdighet og strategisk påvirkningsarbeid kan bidra til strukturelle endringer. Økt åpenhet i forvaltningen av offentlig gjeld er en forutsetning for ansvarlig styring og bidrar til at offentlige ressurser brukes på en måte som kommer befolkningen til gode og reduserer ulikhet.