Den ultimate manndomstesten? Å skulle frakte din fødende kone til nærmeste fødeklinikk i Malawi.
Tenk deg at vannet går og partneren din skal føde. Dette har forberedt dere på dette i ukevis. Reiseveska står pakket klart, bilen har full tank, det eneste du skal konsentrere deg om, er å kjøre bilen raskt nok til sykehuset et kvarters kjøretid unna, og så kan du legge kontrollen og ansvaret i helsepersonellets trygge hender. Likevel skjelver du på hendene når du kjører bilen, og hodet ditt er fullt av scenarioer om motorstans og fødsel på motorveien før ambulansen rekker fram. Derfor er du både takknemlig og lettet når du støtter partneren din inn sykehusinngangen og andre overtar styringen.
Sånn er det for de fleste å bli pappa i Norge.
Tenk deg så at du bor i Malawi, og at vannet går, tidligere enn varslet termin. Følger du tradisjonell kultur, føder kanskje kona di hjemme på jordgulvet hjemme i hytta deres. Uten de trygge hendene til en jordmor, uten tilgang til rent vann, eller så mye som en saks til å klippe over navlestrengen med. Og du holder deg kanskje deg borte fra både mor og ditt nyfødte barn i over førti dager, slik skikken er.
Men du er ung og moderne, du vil være der for din kone og du vil være med på fødselen. Og dere ønsker at barnet fødes på en klinikk, for å være trygge på at alt går som det skal.
Det er bare det at klinikken ligger langt unna, og du har slettes ingen bil.
Det er ikke barnemat for malawiske menn å være støttende partnere. Avstander på 15 til 25 kilometer til nærmeste fødeklinikk er ikke uvanlig, og i regntiden fra desember til mars er veiene nesten ufremkommelige. Du må være mann nok til å sykle på stier og leirete veier ødelagt av regn og uvær, med din gravide kone liggende i en oksekjerre fastspent bak sykkelen. Nettopp slik fraktes mange gravide som bor i Chiringa, Kanyama og Thembe i sørlige Malawi.
Kanskje må han bære meg.Florence, åtte måneder på vei, om å bo langt fra helsestasjonen.
Er helseklinikken i Chalos ditt nærmeste alternativ, må du enten ta henne med ut i en uthulet tømmerstokk på den vakre, men også lumske, Malawisjøen, eller dere må gå. Kanskje får du lånt en trillebår, men vel så sannsynlig er det er at dere begge går, mens du støtter henne og av og til bærer henne.
– Vi har gått fire kilometer for å komme hit på svangerskapskontroll, forteller Florence Msukwa (27). Hun er åtte måneder gravid med sitt første barn, og har kommet til Lunjika Health Centre sammen med mannen Watson Maungaliwa (29).
– Jeg er veldig glad for at Watson er med meg. Kanskje må han bære meg hjem. Det føles tryggere for meg at han vet hva som skjer med meg, sier Florence, som får beskjed fra jordmor Vinjeru Mhango om at alt ser ut til å stå bra til.
Lunjika Health Centre er et av helsesentrene som støttes av Kirkens Nødhjelp. 26.000 mennesker i 160 landsbyer får tilbud om helsetjenester ved Lunjika. En del kommer hit til senteret, men for mange blir reiseavstanden for stor. Derfor har Vinjeru og hans kolleger opprettet mobile helseteam som reiser ut til avsidesliggende landsbyer.
Senteret startet et prosjekt om mødre- og barnehelse for noen år siden som har hatt stor effekt på antallet kvinner som nå kommer til dit for å føde. Både der, og på andre klinikkene støttet av Kirkens Nødhjelp, har det også vært satt fokus på å involvere fedre og lære dem til å være støttende partnere. Det har gjort at andelen menn som følger opp svangerskap og fødsel har økt radikalt.
– Jeg er så glad for at vi har helsesenteret her! Lunjika er kjent for å gi veldig bra behandling, og mange velger å dra hit selv om de har andre og nærmere alternativer. Det gjør meg stolt at vi har et så bra helsesenter her! Det er trygt å vite at noe kan ta vare på deg hvis noe går galt, synes Florence.
Hun gruer seg ikke til fødselen, og det gjør heller ikke Watson. Han ser det som en selvfølge at han er med på fødselskontrollen for å støtte henne.
– Fødselen skal jeg helt klart bli med på. Jeg gleder meg veldig til å bli far.
Bli med og bidra til å gjøre ferden inn til føden lettere for mødre og fedre i Malawi.
Les hvordan