FNs klimapanel kom i forrige uke med sin siste hovedrapport som slår fast at Parisavtalen kommer til å nås. Det skulle man ikke trodd den gangen jeg var konfirmant, i 2017. Så hvordan i all verden klarte vi det?
I mange år så det mørkt ut, men nå er det altså klart at verden kommer til å nå Parisavtalen. Jorden kommer med andre ord ikke til å overstige 2°C oppvarming i år 2100, men mest sannsynlig stabilisere seg på 1,6°C - 1,7°C. Tretten år tilbake i tid, i år 2017, var det få som trodde at det var mulig allerede i 2030.
Rent klimapolitisk sett, så virker 2017 som et århundre unna, men det er faktisk ikke lenger tilbake enn at det var året da undertegnede ble konfirmert. 2017 var året da klimaskeptikeren Donald Trump ble innsatt som USAs president, mannen som gikk på valg på å trappe kraftig opp USAs forbruk av kull. Det var også året da nye krefter i norsk politikk ville åpne opp for oljeboring ved Lofoten, Vesterålen og Senja, og det var året da de samme kreftene for alvor begynte å leke med tanken om å åpne for oljeboring også i Barentshavet.
Så hvordan er det mulig at vi nå, tretten år senere, med fasit i hånd, kan si at vi lyktes med klimapolitikken vår? Hovedgrunnen ligger i at ingen av de ovenfor nevnte kreftene fikk gjennomføre det de ønsket. Selv ikke Trump. Da Trump ble innsatt som president i 2017, så var det for sent. Det var enkelt og greit billigere med fornybar energi, og spesielt solenergi, enn det var med kullenergi. Dermed klarte han ikke å vekke til live den gamle kullindustrien i landet. Folket ville ikke lenger ha det.
Det samme skjedde med norsk oljeproduksjon. Tidlig på 2020-tallet ble det så tydelig at framtidens penger ikke lå i fossil energi, at selv de konservative kreftene i Arbeiderpartiet og Høyre så dette. Etterspørselen etter olje hadde da gått nedover i flere år, og antall arbeidsplasser i oljebransjen gikk derfor også stadig ned. Verden ville ikke lenger ha skitten, norsk olje når det var nok av ren, fornybar energi i verden. Man kan med andre ord si at «fossilalderen» allerede hadde startet på slutten. Det var bare mange som fortsatt ikke innså det den gangen.
Man kan derfor si at én av de viktigste grunnene til at verden lyktes med å nå Parisavtalen, er at politikere som Donald Trump ikke lyktes med sin politikk.
