Verden har aldri vært rikere – og likere enn i 2030

Ulikhet mellom land har blitt halvert siden 2017, viser en oppsiktvekkende rapport fra Oxfam. Rapporten peker på bekjempelsen av skatteparadiser som en av hovedårsakene til at trenden snudde på 2020-tallet. Denne kampen har bidratt til at også ulikhet innad i land er på vei nedover.

Ulikheten som verden har vært vitne til viser hvor urettferdig verden var, og hvor endret den kan bli ved å jobbe med årsakene til ulikhetene. I 2017 viste rapporten til Oxfam at gapet mellom rike og fattige i verden var enormt og økende.

Signer Kirkens Nødhjelps opprop for en mer rettferdig verden her. 

Verdens åtte rikeste eide den gangen like mye som de fattigste 3,5 milliardene. I kjølvannet av Panama Papers-lekkasjene fra 2016 begynte stadig flere å peke på skatteparadis, eller rettere sagt mulighetene for hemmelighold, som en årsak til den økende internasjonale ulikheten.

Muligheten for hemmelighold i skatteparadis førte til at det hvert år forsvant enorme summer ut av fattige land til rike land gjennom ulovlig kapitalflukt og skatteunndragelse – mye mer enn hva fattige land mottok i bistand. Disse pengene skulle ha gått til utdanning, sykehus og infrastruktur. Skatteparadis bidro til å svekke fattige lands mulighet for økonomisk vekst og utvikling.

Land-for-Land rapportering

Siden 2017 har verdenssamfunnet gått drastisk til verks for å opprette lovverk som skaper åpenhet. Dette har vært motgiften til hemmeligholdet i skatteparadisene. Land etter land har siden 2017 innført tiltak som Land-for-land-rapportering, register for egentlige eiere og en global automatisk informasjonsutveksling. Med åpenhet og transparens har skatteunndragelse gjennom skatteparadis blitt umulig. Konsekvensen er at utviklingsland har fått en enorm økonomisk vekst og internasjonal ulikhet har blitt redusert.

Ulikhet innad i land har også blitt påvirket av utryddelsen av skatteparadiser. Skattepenger som tidligere ble plassert i skatteparadis og gjorde rike selskaper og mennesker i rike land enda rikere, kommer nå mennesker i utviklingsland til gode. I Uganda har ulikheten blitt kraftig redusert, og prosentandelen som lever under fattigdomsgrensen har gått fra 29 prosent i 2016 til 17 prosent i 2030. Årsaken ligger i satsningen på helse og utdanning.

 

Bærekraftsmål 10: Mindre ulikhet

Stor økonomisk ulikhet har mange negative konsekvenser for samfunnet. Den er en kilde til frustrasjon og uro, og har negativ effekt på økonomisk vekst og på velstand for folk flest. Konsentrasjon av rikdom og kontroll over ressurser gir politiske og økonomiske eliter uforholdsmessig stor innflytelse til å befeste og fremme sine privilegier og dominere offentlig debatt. Samtidig har de som har minst, både i velstand og muligheter, verken stemme og plass rundt bordet når beslutninger tas. Dette undergraver demokratiske prosesser. Vi må støtte opp om folks organisering for å få mer demokratiske beslutningsprosesser og endringer i politikk. Det er avgjørende å fremme åpenhet og støtte opp om media, som kan gi tilgang til informasjon og analyse.

Les mer om kampanjen

Del på Facebook Del på Twitter