Vann forandrer alt

Kirkens Nødhjelps partnermagasin

Syv lærdommer fra pandemiåret 2020

Syv ting vi har lært av pandemiåret 2020

Det er mye å lære av et år som på sitt lumske vis ga hele verdens befolkning noen felles minner og erfaringer.

På det menneskelige plan har vi lært noe om både tilpasningsevne og avhengighet av sosiale relasjoner. Digitaliseringen har åpenbart skutt fart.

Når vi ser fremover, mener vi i Kirkens Nødhjelp følgende lærdommer er viktig å ta med seg.

1. Vi er i samme båt

Det startet som et lokalt utbrudd i en kinesisk by som de færreste hadde hørt om. I løpet av få uker hadde vi en pandemi å hanskes med. I en globalisert verdensøkonomi med stor mobilitet fikk vi erfare at alt henger sammen med alt.

Verdens befolkning rammes veldig forskjellig, men alle er berørt på en eller annen måte. På godt og vondt er vi i samme båt. Det er blitt veldig tydelig med pandemien. Men klimakrise, fattigdom, økonomisk ulikhet, hungersnød, migrasjon og voksende humanitære behov treffer oss alle på ulike måter.

Det nytter ikke å sitte stille i båten og håpe på at det går over.

2. Det som er bygd over lang tid, kan brått rives ned

De siste tiårene har vi sett en formidabel forbedring av helsetilstand og økonomisk situasjon for verdens befolkning. I 2015 satte alle verdens land seg djerve mål for en bærekraftig utvikling, og vi kunne konstatere fremgang på de fleste av dem.

I løpet av 2020 er fremgangen stoppet opp og på mange områder reversert.

3. En krise kommer sjelden alene

Pandemien har medført et økonomisk tilbakeslag som verden ikke har sett maken til siden andre verdenskrig. Selv om børser har steget igjen, rammer arbeidsledighet og konkurser alle land. Gjeldsveksten er dramatisk.

For første gang på to tiår øker antallet mennesker som lever i ekstrem fattigdom. Humanitære behov øker. Pandemien forsterker effekten av kriser som var der i forveien. Det gjelder både de sosiale og miljømessige krisene.

4. Nasjonalegoismen kommer til kort

Like lite som viruset kjenner landegrenser, kan de økonomiske og sosiale virkningene begrenses av rene nasjonale tiltak. Nasjonale myndigheter spiller en viktig rolle i å takle pandemien, men 2020 har med all mulig tydelighet vist at nasjonalegoismen kommer til kort.

Ingen er trygge før alle er trygge. Både blant ledere og i opinionen er
det en økende erkjennelse av behovet for globalt samarbeid.

Land etter land forplikter seg nå til å sørge for at vaksinene når frem til sårbare mennesker.

5. En kollektiv krise krever et kollektivt ansvar

Når krisen berører alle, må også løsningene involvere alle. Hvis verdens befolkning ikke dekkes med vaksine, vil sykdommen slå tilbake på en eller annen måte.

Det er alltid mulig å snike seg unna en dugnad, men hvis mange nok gjør det, løses ikke problemet. Man må handle slik at handlingen kan gjøres til felles norm for alle.

Det kreves med rette mest av dem som har mer å bidra med. Det som er rett og rimelig, er ofte også smart.

6. Virkeligheten er lokal

Selv om vi tenker globalt, må det handles lokalt. Det lokale smittevernet er førstelinjen i kampen mot viruset.

I 2020 har vi sett mange gode tiltak bli parkert på grunn av stengte grenser og flyplasser. Hjelpearbeid som ikke er forankret hos lokale aktører, har i perioder vært alvorlig hemmet.

Bærekraftig kapasitet, kompetanse og strukturer må bygges lokalt dersom varig forandring skal oppnås.

7. Krisen gir mulighet til ny grønn vekst

Verden står overfor en formidabel oppgave med å gjenreise økonomisk aktivitet og sosial utvikling. Stimuleringspakker blir nå vedtatt på rekke og rad.

Nå gjelder det ikke å kaste bort den sjansen krisen gir til å sikre at innovasjon, handel, gjeldslette, bistand og økonomisk stimulans innrettes rettferdig og bærekraftig.

Verden har få år igjen på å nå bærekraftsmål og klimaforpliktelser, men vi har høstet noen lærdommer som kan komme til nytte.

 
Tilbake til Partnermagasin: Vann