Kirkens Nødhjelp har tre hovedkilder for sine midler: Private givere, norske offentlige bidrag og internasjonale donorer.
Vi får årlige bidrag fra private givere på over 160 millioner kroner. Over 30 millioner av disse kommer inn i forbindelse med Kirkens Nødhjelps fasteaksjon, vår årlige aksjon i fastetiden like før påske. Her spiller norske kirker og menigheter en stor rolle i innsamlingen.
Resten av våre midler kommer i hovedsak fra Norad og Utenriksdepartementet. Kirkens Nødhjelp er takknemlige for den tilliten som vi blir tildelt ved at vi er den private bistandsorganisasjonen som får de største offentlige bidragene.
Les Kirkens Nødhjelps Årsmelding 2023
Les Kirkens Nødhjelps Årsmelding 2022
Les Kirkens Nødhjelps Årsmelding 2021
Les Kirkens Nødhjelps Årsmelding 2020
Les Kirkens Nødhjelps Årsmelding 2019
Våre internasjonale donorer inkluderer andre lands myndigheter, ambassader og utenriksdepartement, så vel som internasjonale organisasjoner som FN, ACT Alliance og internasjonale bedrifter.
Kirkens Nødhjelp fokuserer på at programmene våre møter standardene til internasjonale donorer og vi forsikrer om at implementering og rapportering gjennomføres i tråd med våre kontraktsforpliktelser. I snitt er en femtedel av våre årlige bidrag fra internasjonale donorer.
Diagrammet viser hvordan Kirkens Nødhjelp fordeler sine innsamlede midler. 90 % av Kirkens Nødhjelps midler brukes til å bedre levekårene til de som trenger det mest i verden.
Kirkens Nødhjelp er godkjent av Innsamlingskontrollen.
I 2007 innførte Kirkens Nødhjelp et helt nytt økonomisystem, Maconomy. Dette er et heldekkende, integrert system for alle våre kontorer både hjemme og ute.
Kirkens Nødhjelps uterepresentasjoner bruker lokale revisorer, og fører regnskap som godkjennes av organisasjonens styre i Norge. I tillegg krever Utenriksdepartementet og Norad norsk revisjon for bruken av deres midler, noe som betyr at bruken av de offentlige midlene gjennomgår dobbel revisjon.
Kirkens Nødhjelps økonomiske retningslinjer inneholder meget detaljerte styringskrav, som alle våre representasjoner er pålagt å følge. Man kan aldri forsikre seg fullstendig mot å bli utsatt for økonomisk kriminalitet. Men solide økonomisystemer er en forutsetning for å kunne oppdage og rydde opp dersom en slik situasjon oppstår.