Din bedrift redder liv
Trond Mohn
Trond Mohn fant sine største forbilder i foreldrene. Verdiene hjemmefra har vært hans rettesnor når han i store deler av livet har delt av sin rikdom.
I flere år visste ingen hvor millionene som stadig dryppet inn til idrettslag, forskning og andre samfunnsformål, kom fra. Til slutt klarte en gravende journalist å avsløre den hemmelige velgjøreren: Bergenser og næringslivsleder Trond Mohn stod bak de mystiske donasjonene.
Etter hvert har han åpnet litt opp rundt sin filantropiske virksomhet, men Mohn liker ikke å snakke om pengene han rundhåndet deler ut. En slik selvgodhet vil selv ikke en erkebergenser være med på. For det hele handler da tross alt egentlig om gode manerer.
– Vi hadde en veldig klok mor. Hun sa: «Du kan bli rik, du kan bli fattig, men gode manerer kan ingen ta fra deg. Det er to former for dannelse, det er den ytre dannelsen og den indre dannelsen. Og sistnevnte kommer fra hjertet, og det er den viktigste.» Det er dette som ligger i bunnen. Du skal hedre din far og din mor, og du skal leve lenge i landet, sier Mohn.
Rausheten han arvet fra foreldrene, har han tatt med seg gjennom hele livet.
– Jeg synes det er en fin rollemodell å dele av sin rikdom. Og så kunne det jo tenkes, og det lærer du ikke på handelshøyskolen, at det å være raus gir deg en indre styrke og ro som setter deg i bedre stand til å drive din kjernevirksomhet.
– Ditt engasjement har også gjort deg til en bedre forretningsmann?
– Det er vel litt mer nyansert enn som så, men jeg tror at det å jobbe i en bedrift hvor det er raushet, gjør noe med den enkelte medarbeider. Man blir litt stolt, glad og kry, og det får jo engasjementet opp.
Det ligger et stort sosialt engasjement bak når Trond Mohn velger hvilke prosjekter han skal støtte. Når idretten på Vestlandet har nytt godt av Mohns giverglede gjennom utallige idrettsanlegg, er det særlig ungdommene han ønsker å nå:
– Vår materielle velstandsøkning til tross har vi fått et kaldere samfunn med mer kriminalitet, narkotika – jeg tror ungdomsbevegelsen er det beste for å demme opp for en slik utvikling. Jeg har sett mange eksempler på ungdom som gjennom mestring blir et helt annet menneske, sier Mohn.
Mohn har i mange år støttet både helseforskning og flere norske sykehus. Dette har blant annet ført ham til Zanzibar og sykehusprosjekter støttet av Haukeland universitetssykehus. Der har han sett effekten av å bygge opp lokal kompetanse.
– Representanter fra Haukeland bor der nede og driver opplæring av lokalt helsepersonell. Det er jo det som er det riktige å gjøre. Og så gjør det noe med de menneskene som sendes ned fra Haukeland og er der et halvt år. Når en ser for eksempel de sanitære forholdene, kommer man ikke hjem og klager over hjemlige forhold, mener Trond Mohn.
En viktig drivkraft for Trond Mohn er en ukuelig tro på endring. Den troen har ikke alltid vært like enkel å målbære.
– En gang ga jeg penger til kreftforskning under en konferanse, og fra scenen uttalte jeg at «kanskje kan vi utrydde kreften». To uker senere fikk jeg kritikk fra Tidsskrift for Den norske legeforening: «Hvem har misledet Trond Mohn?», stod det. Det var en lissepasning til alle de med gjensydde bukselommer! Som om det ikke er noe poeng i å gi til kreften for man kan ikke ta knekken på den uansett! Man må jo tro på noe! Man må tro på at det blir bedre i Afrika, at det blir bedre i Syria – overalt hvor man er, sier Mohn entusiastisk.
Han hadde nok helst sett at flere velstående nordmenn åpnet sine «gjensydde bukselommer» litt oftere – i stedet for å holde rikdommen sin for seg selv. Avsløringene knyttet til Panama / Paradise Papers har aktualisert hvordan rike mennesker gjemmer bort verdier i skatteparadiser. Selv betaler Mohn sin skatt med glede. Det er en forpliktelse overfor samfunnet å sørge for verdiskapning i Norge, mener han.
– Det er ikke bra at velstående mennesker flytter penger ut. Det betyr jo at vi som bor her i landet og som er villige til å betale skatt, får mer skatt. Det er forferdelig lite sosialt. Egentlig burde det vært slik at nullskatteyterne ikke bør være meningsberettiget i en skattedebatt, fnyser Mohn.
Også for Kirkens Nødhjelp har Trond Mohn i en årrekke vært en viktig støttespiller. Mohn mener selv det er viktig å støtte robuste, erfarne organisasjoner som er til å stole på.
– Jeg er veldig fascinert av Kirkens Nødhjelp. Det er fascinerende med mye frivillighet, nøkternhet i administrasjonen og langsiktighet. Det å tro på noe, sier han.
Trond Mohn er selv en troende mann. For mange år siden besøkte han en Christian Club i Sør-Korea. Der fikk han et visittkort med en påskrevet tekst fritt etter Lukasevangeliet – de fattiges evangelium (oversatt fra engelsk, journ. anm.):
– «Pass dere for alle slags grådighet. For et menneskes liv er ikke laget av tingene han eier, samme hvor rik han er.» Jeg har hatt kortet i lommeboken siden.
Tilbake