Din bedrift forandrer samfunn
En søyle av vann danser mot den skarpblå himmelen. Midt i vannspruten står Agnes og bobler av glede. Hun har nettopp smakt friskt, naturlig og rent vann for første gang.
Agnes er 13 år, og bor i landsbyen Munguli i Tanzania. Hun elsker å se på dansevideoer fra Botswana og dyredokumentarer. Hun synger i kor i kirka. Hun spiller håndball med vennene sine.
Eller det vil si: Det er slik hun liker å bruke fritida si. Men i virkeligheten har Agnes nesten aldri tid til å dyrke sine egne interesser.
Hun er en av millioner av kvinner og barn som bruker timesvis av dagen sin på å hente vann.
Slik var livet til Agnes da hun ble kjent gjennom kampanjefilmen før TV-aksjonen i 2014. Den lille, vevre jenta med den tunge vannbøtta på hodet ble symbolet på alle de nær 700 millioner menneskene som mangler tilgang til rent og trygt vann.
I dag er heldigvis livet annerledes. Rekordresultatet i TV-aksjonen ga Kirkens Nødhjelp mulighet til å gi 1,3 millioner mennesker i åtte land tilgang til rent vann. Agnes var en av dem som fikk livet sitt forandret.
Landsbyen Munguli har nå fått en flott brønn med motorisk, solcelledrevet pumpe. Brønnen gir 65.000 liter vann og forsyner totalt 3500 mennesker med rent og trygt vann i nærheten av der de bor.
Men fortsatt er millioner av mennesker i samme situasjon som den unge jenta var i før landsbyen hennes fikk brønn. Derfor er historien om Agnes' første møte med rent vann fortsatt så altfor aktuell. Så la oss fortsette vårt tilbakeblikk på livet i Munguli for tre år siden.
Hver dag sto Agnes opp klokka seks. Hun lagde grøt til seg og familien, før hun gikk for å hente vann. Hun brukte en time på den åtte kilometer lange veien fra huset til vannhullet.
Agnes hadde og har flere arbeidsoppgaver gjennom dagen. Men ingenting var så tungt som å hente vann.
– Jeg blir sliten av å hente vann. Jeg hviler litt på veien for å få mer energi, men det er veldig langt å gå. Noen ganger er jeg sliten i hele kroppen, og får vondt i nakken. Da henter broren min vann for meg i stedet, fortalte hun.
Mens kyr og geiter vasset gjennom vannhullet, fylte Agnes bøtta si med ti liter skittent, forurenset vann. I Munguli fantes det ikke rent vann, akkurat som det fortsatt er i tusenvis av landsbyer i fattige land verden over. Der går unge jenter, barn og gravide kvinner fortsatt mange kilometer hver dag for å hente vann til familiene sine. Vann de vet de blir syke av.
Andre steder må barn som Agnes fortsatt ofte være hjemme fra skolen med feber, diare og magekramper fordi de har drukket det farlige vannet.
– Vi kan bli veldig syke av vannet. Noen ganger får vi veldig vondt i magen og får diare. Da kan vi ikke gå på skolen. Alle blir syke av vannet, særlig de minste barna. Når vi har tid, koker vi vannet, men det har vi ikke alltid tid til, fortalte Agnes.
Fordi Agnes brukte så mye tid på å hente vann, kom hun ofte for sent på skolen. Hun fikk heller ikke så mye tid til å gjøre lekser.
Slik blir mangelen på rent vann en tung sving i en ond spiral som holder fattige mennesker fanget i fattigdommen.
For Agnes skulle livet snart forandre seg. Ved solnedgang en mandag ettermiddag i juni kjørte fire digre lastebiler den humpete veien til Munguli, fullastet med tungt boreutstyr.
Det som forandret livet for henne og de andre menneskene i landsbyen, lå gjemt 80 meter nede i bakken: Friskt, rent og trygt vann.
På forhånd hadde Kirkens Nødhjelps vannekspert Zachayo Makobero gjort hydrologiske undersøkelser for å finne stedet med størst sjanse for å treffe vann. Han tok ikke feil. Allerede den første dagen sto vannspruten opp fra borehullet.
Tre dager senere kunne Agnes endelig smake sine første dråper rent, trygt vann. Hun gjorde store øyne. Det smakte ikke salt! Det smakte godt!
– Jeg er veldig glad. Det rene vannet vil gjøre oss mindre syke, og det blir mye kortere å gå. Da trenger jeg ikke å bruke så mye tid på å gå og hente vann, sa Agnes.
– Nå får jeg mer tid til å gjøre lekser, ta meg av småsøsknene mine og til å leke med vennene mine. Det gleder jeg meg til!
Agnes drømte om å bli lærer, slik at hun kan være med på å forandre livet til andre barn. Onkelen hennes, Eliudi Balanda Pangani, var sikker på det nå blir lettere for Agnes å oppfylle drømmen sin.
– Dette vannet vil gjøre at hun får mer tid på skolen og byrden med å hente vann vil bli mye mindre for både henne, familien min og hele landsbyen, sa han.
Rent vann forandrer liv. For Agnes er det rene vannet i brønnen fra Kirkens Nødhjelp et stort skritt på veien mot en enklere hverdag – og en tryggere fremtid.
Tilbake