Din bedrift forandrer verden
Som jorda trenger vann for å gi liv, trenger mennesker og dyr vann for å leve. Hva skjer når det livsviktige regnet uteblir.
East Hararghe, 2016: Kvinner og barn går i flokk ned til vannhullet for å hente vann til familiene sine. Det har regnet nå, endelig er det litt vann å fylle i de gule jerrykannene. Men vannet i den lille dammen er brunt. Forurenset. Farlig. Udrikkelig. Men kvinnene har ikke noe valg. De har ikke rent vann.
Situasjonen i den lille landsbyen i regionen East Hararghe er et velkjent fenomen i Etiopia. Tørkeperioder rammer jevnlig Etiopia, og i 2016 var den verre enn på 50 år.
To år er gått, men i East Harage er det fortsatt tørke. Nå regner det ingen steder, men kommer det ikke snart regn er den rådende oppfatningen at det blir verre i 2018, enn det var i fjor, da regionen også hadde store problemer. Tørketrusselen er aldri langt unna landskapet øst i Etiopia. Et landskap som er usigelig vakkert, omgitt av irrgrønne fjelltopper som nærmer seg 3000 meter. Åssidene er preget av det karakteristiske terrassejordbruket som er så typisk for denne regionen, og det grønne bildet får en til å spørre seg: Kan det virkelig bli tørkekatastrofer her, i en slik idyll?
Sannheten er at East Hararghe er blant regionene som ofte rammes av den store tørken. Rapporter forteller om akutt mat- og vannmangel. Bøndene her er avhengige av jorda for å overleve. De er avhengige av å kunne forutse når regnet kommer, at de livgivende dråpene følger de vante mønstrene. Før krisen i 2016 hadde avling etter avling tørket inn, og folk måtte spise såkornet for å overleve.
I Hufe og Oda Kebena som ligger i samme område, har vi jobbet med å lede vann fra en vannkilde og etablert en rekke vannstasjoner.
Så kom regnet. Det slo ned i kraftige byger og vasket vekk såkorn og jord. Selv om nytt gress begynte å vokse frem, så de utmagrede dyra endelig fikk noe å spise, ga ikke den grønne tørken noe føde til menneskene.
Selv om noen fikk såkorn i jorda, måtte de vente til utpå høsten for å se om det kom mer og godt regn i riktig mengde, for at avlingene skulle overleve.
Og da regnvannet samlet seg i dammer, og barn, kyr og hyener drakk av det samme vannet, ble tilgangen til rent vann og mat svært redusert for mange husholdninger
– Særlig barn og kvinner rammes av vannbårne sykdommer som diare og amøber. Trygge vannkilder er avgjørende, fortalte Shumet Manayeh, områdeingeniør for Hararghe Catholic Secretariat, som er Kirkens Nødhjelps partnerorganisasjon i nødhjelpsinnsatsen i East Haraghe.
I 2018 forventes det ytterligere krise for matsikkerheten i Etiopia. Da vil ettervirkningen av den dårlige nedbøren i 2016/17 ramme deler av landet, og igjen føre til behov for storskala humanitær hjelp.
Beliggende på 2600 meters høyde klorer landsbyen Oda Chefe seg fast i de bratte fjellsidene. Tilgangen på vann har lenge vært dårlig her. Vannkildene tørket inn, og det fantes ikke rent vann. Derfor valgte Kirkens Nødhjelp å flytte innsatsen til et naboområde en motorisert brønn nå har blitt rehabilitisert og gitt et enda større distribusjonssystem for vann. Etter at systemet ble ferdig, kan 7500 mennesker i dag nyte godt av vannet.
Men under besøket i Oda Chefe i 2016, var forholdene kritiske. Landsbyleder Mohammed Abdellah fortalte da at de ikke engang hadde vann til å vaske kroppene til de døde i.
Den tynne strålen med vann som pleide å være eneste vannkilde i Oda Chefe var langt fra nok til å dekke vannbehovet for 8000 mennesker, et helsesenter og en skole. Nå som det er bygget brønn og vannstasjoner i Bulullo Naga, Hufe og Oda Kebena som alle ligger i et nærliggende område, kan også hverdagen mer gå sin gang.
Under kriseperioden i 2015-16 hadde ungdomskolelærer Ferhan Jebril i perioder bare halvparten av elevene i klasserommet.
– Matmangelen gjør at elevene slutter å komme på skolen fordi de blir slappe og syke. Mange må også hjelpe til mer hjemme fordi de tøffe tidene gjør at det blir mer jobb for å klare å overleve, fortalte han til Kirkens Nødhjelp da.
Når tørkekriser rammer, rammer de ikke minst barn. For selv om barn som blir syke av dårlig drikkevann, kan få medisiner som gjør dem friske igjen, er de like syke neste uke. Vannet er jo like dårlig.
Den ekstreme vannmangelen handler imidlertid ikke bare om liv og helse. Det handler også om verdighet. Forestill deg at du ikke har vann når du står opp om morgenen. At du ikke får vasket deg før du går ut og møter verden?
For lærer Ferhan i Oda Chefe ble det etter hvert vanskelig å stå stille seg opp foran 30 elever hver dag, føle seg skitten, slite med selvfølelsen.
Vannmangel påvirker alt.
Også Kebri Beyahdistriktet i Somali-regionen, lavlandet lenger øst, har slitt med tørke. De fleste som bor der i grenseområdene mot Somalia, driver husdyrhold på nomadisk vis – de flytter rundt på jakt etter beite til dyra. Men i ekstreme tørkeperioder er det ikke gress å finne noe sted. Dermed blir det umulig å finne nok mat til kameler, kyr og geiter. Bare hyenene er velfødde. Når dyrekadavre ligger strødd rundt på slettene, har de nok å fråtse i nå.
– Vi har til og med gitt av vår egen mat til dyra for å prøve å redde dem. Nå er det ingen som vil kjøpe dem når vi tar dem med til markedet. De er så tynne og svake at de ikke er verdt noen ting, sa Zeynab Dayib (35) fortvilet, da Kirkens Nødhjelp møtte henne for to år siden.
Den grådige tørken hadde da slukt hennes og familiens livsgrunnlag: Over 50 sauer, geiter, kyr og kameler.
Selv om Zeynab og de andre i det lille lokalsamfunnet nå får hjelp, er det enda mange utsatte som kan rammes av den grønne tørken, og bli alvorlig syke og miste sitt livsgrunnlag. Derfor har Kirkens Nødhjelp som mål frem mot 2019 at vi skal bygge 70 nye brønner i året og arbeidet er godt i gang.
Bli med og støtt oss i arbeidet med å gi enda flere mennesker trygt og livgivende vann!