Klimaendringenes harde virkelighet

Millioner av mennesker rammes jevnlig av tørke i Etiopia. Er det klimaendringene i verden vi ser et resultat av, og har vi nordmenn også et ansvar for at det har blitt slik?

– Over ti millioner mennesker er rammet av tørke i Etiopia. Samtidig hører vi at klimaendringene er i gang, og vil gjøre jorda varmere. Er det en sammenheng?

Øst-Afrika blir varmere

Ja, mener direktør Tore Furevik på Bjerknessenteret for klimaforskning ved Universitetet i Bergen. Han forklarer at temperaturen på jorda har steget en hel grad de siste 50 årene, som følge av økt drivhuseffekt og global oppvarming.

– Oppvarmingen er størst i Arktis, men også tropiske strøk som Etiopia og Øst-Afrika merker økte temperaturer. Et varmere klima fører generelt til mer fordampning og nedbør, men dette er veldig ulikt fordelt

Både observasjoner og klimamodeller viser klart at det på høye breddegrader, hvor Norge ligger, blir våtere, mens det i subtropiske strøk, som rundt Middelhavet, blir tørrere. I de fleste tropiske områder dominert av monsun-regn, vil det trolig bli våtere, men store variasjoner fra år til år og tiår til tiår gjør at her er det mye mer usikkert hvordan klimaendringene vil slå ut på nedbøren, mener han.

El Nino gir tørke

– Hva er egentlig El Niño og La Niña og hva slags effekt har de på klimaet i fattige land?

– El Niño er et storstilt værfenomen som opptrer med typisk fire til sju års mellomrom, sier Furevik, og forklarer det med et komplisert samspill mellom vindsystemene og havtemperaturene i Stillehavet.

Når passatvindene presser varmt overflatevann vestover langs ekvator,  erstattes det i øst av kaldt vann fra dypet. Det normale vil da være å ha kaldt overflatevann og høytrykk med nedsynkende luft i øst, og varmt havvann og lavtrykk med oppstigende luft i vest, poengterer klimaforskeren. 

– Men enkelte år skjer det en forstyrrelse, for eksempel ved at en unormalt kraftig storm kan sette i gang en kjedereaksjon og svekke passatvindene. Da vil det varme vannet i stedet renne østover, lufttrykket i øst vil bli svakere, og passatvindene vil svekkes enda mer. Sammen med det varme vannet vil området med oppstigende luft og nedbør flytte seg østover.

– Dermed får vi store endringer i vindsystem og nedbørsmønstre som påvirker store deler av kloden. Dette kalles for El Niño.

Når det motsatte skjer, at passatvindene blir ekstra sterke, mer varmt vann føres vestover, mens kaldt vann kommer opp fra dypet, høytrykket i øst styrkes, og passatvindene blir enda sterkere, kalles det for La Niña, forklarer han.

Klimaforsker Furevik ser størst effekt av El Niño langs Stillehavet, med tørke over Australia og Indonesia i vest, og mer nedbør i Mellom- og Sør Amerika i øst.

– Men forstyrrelsene i temperatur- og nedbørsmønstre forplanter seg også nordover og sørover i Stillehavet, og inn i Indiahavet og Atlanterhavet. Det er for eksempel en veldig klar sammenheng mellom El Niño og tørke i Sør Afrika eller Etiopia.

– Blir El Nino verre på grunn av klimaendringer?

– Vi vet ikke. Men El Nino kommer på toppen av de menneskeskapte klimaendringene, og når du får begge effektene samtidig, gjør den at effektene av de menneskeskapte klimaendringene mange steder blir enda verre. De naturlige variasjonene som El Nino fører til, føles da heftigere.

Klimaendringer rammer de fattigste

Etter det nokså kraftige El Niño-året i 2015, har situasjonen i Stillehavet normalisert seg. Akkurat nå ser Furevik en svak La Niña, men han mener at forholderene utover våren og sommeren ser det ut til å gå tilbake til det mer normale igjen.

– Lengre fremover er det ikke mulig å varsle. 

– Mange av verdens fattige er bønder. Vil klimaendringene gjøre livet for dem vanskeligere?

– Ja. Det meste av maten i verden produseres i Afrika, Asia og deler av Sør-Amerika. I denne matproduserende delen av kloden ser vi en veldig negativ effekt av klimaendringene. Det blir varmere, og noen steder blir det så varmt at plantene ikke tåler det. Når dette kombineres med mindre nedbør eller større variasjoner i hvor mye nedbør som kommer gir det en nesten utelukkende negativ effekt. I FNs siste klimarapport står det mye om effekter av klimaendringer på verdens matvareproduksjon. Og i de aller fleste land er det en negativ effekt, med noen veldig få unntak – som Canada, Nord-Europa og altså Norge, som faktisk vil få bedre forhold for matproduksjon.

I noen land vil matproduksjonen bli redusert med hele 20, 30, og kanskje 40 prosent allerede innen 2050.

– Rammer dette de fattigste mest?

– Ja. Det tragiske er at dette først og fremst skjer i land med tett befolkning, der mange har dårlig tilgang til mat allerede, og dårlig tilgang til vann, som gjør det vanskelig å lage vanningsanlegg. Dermed er de veldig sårbare.

– Hvordan tenker du som klimaforsker at dette kan løses?

– De landene som har forårsaket problemene er jo den rike delen av verden, som har hatt stor vekst og store utslipp. Det er de landene som har økonomi og ressurser til å tilpasse seg klimaet. Den fattige delen av verden har verken bidratt til problemet eller har ressurser til å tilpasse seg. For alle de verste konsekvensene av klimaendringene kommer i land i den fattige delen av verden, særlig i Afrika og i Stillehavsregionen.

Håper på solenergitiltak

Derfor har FN og verdens ledere etablert det grønne fondet, som skal sikre pengeoverføring fra den rike til den fattige deler av verden. Ideen her er at det skal gå til klimatilpasning og utslippsreduserende tiltak i den fattige del av verden. Men det er ikke helt klart hvem som skal finansiere og hvordan.

– Vi i Kirkens Nødhjelp har tidligere jobbet mye med å øke Norges finansiering til det grønne fondet.

– Ja, og det er viktig. Det vi kan håpe på er at mange land kan unngå den veien som den vestlige delen av verden har gått, via en tungindustri basert på fossile energikilder med store utslipp av klimagasser. I rike land ser vi nå hvordan utslippene går ned fordi tungindustrien ikke er en sentral del av økonomien og fornybar energi gradvis fases inn. Vi håper at land i Afrika skal kunne gå rett til solenergi, og ikke ta veien om kull, olje og gass.

– Hvordan henger dette sammen med det som verdens ledere ble enige om i Paris i 2015, da de skrev under på en ny klimaavtale?

– Klimaavtalen i Paris handler mye om at de fattige landene ikke skal gå via den samme forurensende veien som de rike landene har gått. Det har ikke klimaet råd til, sier Tore Furevik.

Tilbake