Zambia
Skole er mer enn klasserom, lærere og skolebøker. Tilgang til rent vann, trygge toaletter og hygieneartikler er avgjørende, spesielt for unge jenter. Like viktig er det å bekjempe barneekteskap og annen undertrykkelse. Sammen med Kirkens Nødhjelp kan dere bygge en skole i et fattig lokalsamfunn og sikre at alle barna har like muligheter til utdanning!
Behovet for gode skoler på landsbygda i Zambia er stor, hele veien fra barnetrinnet til videregående. De offentlige skolene er få og gjerne lokalisert i distriktssentre, slik at barn og unge i mindre lokalsamfunn får veldig lang skolevei. I tillegg har mange fattige bønder ikke råd til skoleuniformer og andre utgifter knyttet til skolegang. Dette fører til at mange zambiske barn og ungdom fratas muligheten for å få en utdanning, komme seg ut av fattigdom og utvikle sine lokalsamfunn.
I en del landsbyer har lokalsamfunnet gått sammen om å lage egne skoler, der ufaglærte lærere underviser i svært provisoriske bygninger. I tillegg til at skolebyggene i seg selv er lite solide og sjeldent vanntette, mangler mange av disse landsbyskolene pulter, tavler, bøker og skriveredskaper. Mangel på boliger og midler til lærerlønninger gjør at kvaliteten på undervisningen er så lav at elevene ikke kvalifiserer seg til videregående opplæring og studier ved de offentlige skolene.
Én av tre skoler i verden mangler tilgang til rent vann, trygge sanitærforhold og grunnleggende hygienemuligheter. Zambia er ikke noe unntak. 35 prosent lever uten rent vann, og 56 prosent har ikke toaletter. Både globalt og i Zambia er situasjonen verst på landsbygda. Praktisk talt alle de vanligste infeksjonssykdommene, fra diaré, hepatitt A og tyfoidfeber til malaria og sneglefeber (bilharziose), er direkte eller indirekte knyttet til vann, sanitær og hygiene. 59,30 av 1000 barn i Zambia dør før femårsdagen (2,50 i Norge), og forventet levealder ved fødsel er 53 år (82 år i Norge). (Tall fra The World Factbook, CIA)
Tilgang til rent vann, toaletter og hygiene er direkte knyttet til skolegang, ikke minst for jenter og kvinner. Vannhenting, som mange steder er en oppgave for kvinner og barn, er tungt, farefullt – og tidkrevende. Hver dag bruker verdens kvinner 200 millioner timer på å hente vann – og 266 millioner timer på å finne et sted å gå på do. Det er timer som kunne vært brukt på skolegang eller inntektsbringende arbeid.
Manglende sanitærfasiliteter med rent vann og hygieneutstyr er spesielt utfordrende for jenter som har mensen. Én av ti jenter sør for Sahara uteblir fra skolen når de har mensen, og dette fraværet kan utgjøre så mye som 20 prosent av et skoleår.
I tillegg til den lave kvaliteten på skoletilbudet og mangelen på vann, sanitær og hygiene på skolene på landsbygda i Zambia, er tidlige ekteskap og barnefødsler, vold og annen form for undertrykking av kvinner en årsak til at jenter ikke har like muligheter for skolegang. Patriarkalske strukturer har rotfeste i lokale kulturer, tradisjoner, holdninger og oppfatninger.
The World’s Youth Data Sheet (2013) slår fast at nær ti prosent av mindreårige jenter føder hvert år i utviklingsland, sammenliknet med færre enn to prosent i utviklede land. I Zambia er jenter i gjennomsnitt 19,2 år gamle når de føder første gang (28,9 år i Norge). En rapport fra det zambiske utdanningsdepartementet (2015) viser at mellom 2007 og 2014, sluttet flere enn 120.000 jenter på skolen på grunn av graviditet.
The Zambia Demographic Health Survey (2014) anslår at 43 prosent av zambiske kvinner mellom 15 og 49 hadde vært utsatt for fysisk vold minst én gang siden 15-årsalderen, mens 37 prosent hadde opplevd vold i løpet av de tolv siste månedene før undersøkelsen ble gjennomført. Ni prosent av disse hadde aldri anmeldt eller rapportert overgrepene.
Fordi årsakene er så sammensatte, må skoleprosjektet i Zambia handle både om skolebygg og utstyr; rekruttering av utdannede lærere; vann, sanitær og hygiene; samt målrettet holdningsendrende arbeid rettet mot både jenter, gutter, foreldre og lokalsamfunn, ikke minst religiøse ledere.
Alle Kirkens Nødhjelps prosjekter er basert på prinsippet om at lokalt eierskap er nødvendig for å skape virkelige og varige endringer. Derfor samarbeider vi med lokale partnerorganisasjoner, og prosjektene forutsetter betydelig lokal innsats og investeringer. Målet er å bringe de uformelle landsbyskolene opp på en standard som gjør at de blir tatt opp i det nasjonale undervisningssystemet og kan drives videre av offentlige myndigheter.
Et skoleprosjekt starter typisk med at vår partner forankrer prosjektet hos lokale myndigheter og religiøse ledere og involverer hele lokalsamfunnet i å identifisere lokale behov, utfordringer, ressurser og løsninger. Så lages en prosjektplan og budsjett som inkluderer konstruksjon av skolebygg og lærerboliger, infrastruktur for vann og sanitær og videre drift. Vår partner bidrar med en del materiell, byggeteknisk kompetanse, inventar, utstyr og så videre, men det meste av arbeidet skjer på dugnad. For eksempel brenner lokale arbeidere murstein og står for byggingen. Denne dugnadsinnsatsen handler ikke bare om å holde kostnadene nede, men om å gi lokalsamfunnet mestringsfølelse, stolthet og eierskap til skolen. Skolen blir et symbol på utvikling og håp, og hele landsbyen vil verne om skolen og motiveres til å sikre alle barna lik rett til utdanning.
Bygging av lærerboliger og midler til lærerlønninger er helt sentralt for å sikre seg kompetansen som kreves for å bringe skoletilbudet opp på et tilfredsstillende nivå.
Vannforsyning kan være utfordrende, spesielt i tørre områder. Kirkens Nødhjelp har lokale partnere som er eksperter på å lokalisere vannkilder, utføre borearbeider, installere pumper og knytte disse til sanitærfasiliteter. Mange steder er vannprosjektet like viktig som selve skolen, fordi hele lokalsamfunnet får vannforsyning. Dette gir bedre helse, spesielt for de yngste, og frigjør tid til skolegang, spesielt for jenter.
En viktig del av skoleprosjektet er å sikre lik rett til utdanning for både
gutter og jenter. Det er ikke nok å mobilisere jentene. Vi tar utgangspunkt i eksisterende strukturer og interessegrupper, og går i dialog med både guttene, lærerne, foreldrene og de religiøse lederne for å skape en felles forståelse av verdien av at jenter får de samme mulighetene til utdanning og utvikling som guttene.
En fellesnevner i mange av Kirkens Nødhjelps prosjekter er at patriarkalske holdninger til kvinner som i virkeligheten har røtter i lokal kulturell praksis, feilaktig knyttes til religion. I tillegg er gutter og menn ofte fanget i en snever forståelse av egen maskulinitet som forutsetter dominans, vold og undertrykkelse. I dialog med lokalsamfunnet synliggjør våre partnere verdien av mer likeverdige relasjoner mellom menn og kvinner, både på skolen, i arbeidslivet og familien.
Skoleprosjektet vil gjennomføres på én av ti skoler i rurale områder i Livingstone- eller Kazungula-distriktet sørvest i Zambia. Kirkens Nødhjelps partnerorganisasjon Response Network vil stå for planlegging, implementering, monitorering og rapportering fra sitt lokalkontor i Livingstone.
Håkon Strøm, Seniorrådgiver Skoler
Tlf: +47 905 62 376
E-post: hst@nca.no
Tilbake til landsiden