Norges klima- og miljøminister tror vi er lykkeligere i 2050 enn i dag.
- Vi så det så tydelig på Sørlandet på åttitallet: Sur nedbør. Forurensningen i fjordene våre, forteller klima- og miljøminister Tine Sundtoft.
Lillesanderen mimrer tilbake til tiden da miljøengasjementet våknet.
- Miljø var et av de viktigste spørsmålene i Unge Høyre på den tiden. Vi var en gjeng som jobbet mye med dette, husker Tine Sundtoft.
Og det var litt av en gjeng. Foruten Sundtoft selv, var både Erna Solberg, Børge Brende og Kristin Clemet blant Unge Høyres stortingskandidater i 1989. Under dette valget var miljø en av de aller viktigste sakene. De miljøbevisste ungdommene i Unge Høyre var viktige bidragsytere til dette.
- Vi fikk gjennomslag for mye på Høyres landsmøte i 1989. Høyre fikk en veldig god miljøprofil og godt miljøprogram, sier Sundtoft.
Tine Sundtoft begynte sin politiske karriere tidlig. Som 23-åring ble hun generalsekretær i Unge Høyre, og senere ble hun gruppeleder i fylkestinget og vara på Stortinget. Men midt på nittitallet forsvant Sundtoft ut fra politikken – helt til høsten 2013, da Erna Sundtoft ringte den daværende fylkesrådmannen i Vest-Agder.
- Trodde du at du skulle ende opp her, på dette kontoret?
- Nei, det gjorde jeg nok ikke, ler Tine Sundtoft.
Men nå sitter hun her, på ministerens kontor i klima- og miljødepartementet. Her jobber hun hardt og intenst – hardere enn noen gang før i sitt liv, har hun sagt. Utenfor kontoret merker hun en klar sammenheng mellom hva vanlige folk opplever, og hva forskerne sier.
- Sist gang jeg kjente klimaendringene på kroppen var nå i helga. Jeg var på Hovden og skuffet vekk snø, og kom i prat med noen eldre setesdølere. De hadde aldri opplevd så mye snø på så kort tid før, fortalte de. Og det er jo sånn klimaendringene arter seg: Det er ikke nødvendigvis større snømengder på Hovden enn før, men det kommer så mye på så kort tid.
Sammenhengen mellom dette og det forskerne sier, er åpenbar for Sundtoft:
- I september i fjor, da statsministeren og jeg var på Meteorologisk Institutt, var det jo akkurat dette meteorologene sa: Været blir mer ekstremt. Når det først regner, regner det mer, når det blåser, så blåser det mer. Jeg tror stadig flere ser sammenhengen mellom endringene i været og klimaendringene.
En viktig del av det å være klimaminister er å delta i FNs årlige klimatoppmøter med politikere fra hele verden. Mange ser kanskje for seg triste møterom, humørløse mennesker i dress og uendelige papirbunker. Men i følge Sundtoft kan disse toppmøtene gi like personlige møter som snømåking på Hovden.
- Når utenriksministeren på Marshall-øyene står på talerstolen og formidler frykten de har for landets fremtid, og forteller hvordan landets ungdommer reiser ut for å studere og knapt nok vurderer å komme tilbake… Det gjør stor inntrykk. På et klimatoppmøte får man historier fra hele verden. 190 land som deler en felles skjebne - det er ganske sterkt.
Akkurat nå er det en kraftig flom i Malawi. Flommen knyttes til klimaendringer. Hvis du hadde vært klimaminister der: Hadde du da tenkt at forhandlinger i FN er veien å gå?
- Først ville jeg jo selvsagt tatt tak i den akutte situasjonen. Men så mener jeg at FN-sporet er det vi må holde fast ved. Alle land må bidra, noen land mer enn andre, og de rike landene må hjelpe landene som trenger det mest. Dette er viktige prinsipper som ligger til grunn for forhandlingene i FN.
FN-forhandlingene er viktige for å bygge bro mellom rike og fattige land, mener Sundtoft. Hun trekker fram rike lands bidrag til FNs grønne klimafond, som skal sørge for finansiering av klimatilpasning i fattige land.
- Norge har høy kapasitet, og vi bidrar mye til klimatilpasning gjennom det grønne fondet. Faktisk er vi nesten det landet i verden som bidrar mest. Gjennom dette kan vi sikre at en del utviklingsland kan gå rett på fornybar energi, uten å måtte gå veien om det fossile.
Flere, inkludert Kirkens Nødhjelp, mener at Norge ikke kutter nok klimagassutslipp hjemme (Journ. anm.: 4. februar, uken etter at dette intervjuet ble foretatt, lovte regjeringen og støttepartiene Venstre og KrF at Norge skal kutte 40 % av klimagassutslippene innen 2030). Sundtoft er imidlertid opptatt av at Norge skal bidra til at man skal kutte mest der det gir mest klimaeffekt.
- Å lage en global klimaavtale er et verdensmesterskap. Da har det veldig liten hensikt at vi vinner kretsmesterskapet i Norge. En viktig oppgave for oss politikere er å finne den riktige miksen mellom hva det er fornuftig at vi skal kutte i Norge, og hva vi skal bidra med gjennom å redusere utslipp i andre land. Vi må ikke ende opp med å legge ned norsk industri, som produserer på verdens mest miljøvennlige måte, for at de samme produktene så skal produseres i andre deler av verden der det ødelegger mer for klimaet. Det viktigste er jo at vi samlet får redusert klimagassutslippene, sier hun.
Norsk klimapolitikk er jo et felt som angår ikke bare ditt departement, men også mange andre departementer. Hvordan jobber du for å få klimapolitikk til å gjennomsyre hele regjeringens politikk?
- Å få ned klimagassutslippene er hele regjeringens mål. Mitt ansvar er å være en pådriver og en koordinator i det arbeidet, slik at det reelt sett skjer, sier Sundtoft.
Hun mener at Norge er oppe i en stor omstilling.
- Hele regjeringen er med på å forberede Norge på en tid hvor vi får mindre inntekter fra olje- og gassnæringen. Vi må sikre at andre næringer skal kunne ta mer over for olje og gass. Da må vi bruke mere ressurser på kunnskap, på forskning, infrastruktur, og vekstfremmende skattelettelser, sier hun, og understreker at disse nasjonalpolitiske tiltakene henger nøye sammen med de internasjonale forhandlingene:
- Jo mere ambisiøs avtalen i Paris blir, jo kjappere kommer denne omstillingen, sier ministeren.
Tine Sundtoft frykter ikke fremtiden. Snarere gleder hun seg.
- Jeg tror vi i 2050 er blitt et lavutslippssamfunn hvor vi lever annerledes. Jeg tror vi kommer til å bo tettere, spasere oftere dit vi skal, sykle mer, og vi kommer til å bruke mere kollektivtrafikk. Men jeg håper virkelig at vi også sitter med en bra industri som produserer metaller som verden har behov for, men da på en sånn måte at vi bruker mye mindre energi enn det gjør nå.
Tror du den økonomiske veksten kommer til å flate ut?
- I fjor høst ble det lagt fram en stor rapport om fremtidens klimaøkonomi, "New Climate Economy". Den viste at du ikke nødvendigvis må velge mellom økonomisk vekst og det å redde klimaet – men veksten må være klimavennlig. Dette innebærer en vridning til mere tjenesteproduksjon. Du merker kanskje allerede nå at du kjøper mindre av de tingene du nesten ikke trenger, men i stedet bruker disse pengene på tjenester. Med en slik utvikling vil vi ha økonomisk vekst, men samtidig et klimavennlig samfunn, sier Sundtoft.
Kommer folk til å være like lykkelige og ha like mye frihet i 2050 som i dag?
- Jeg tror faktisk at vi kan bli enda lykkeligere! Min generasjon er nok den siste som lever med idéen om at vi må legge opp mere materielle goder enn forrige generasjon. Nå har vi kommet til det punktet hvor vi har det ganske bra, og dette gjør at vi tar andre verdivalg. Vi kommer til å planlegge tida vår annerledes og bruke mindre tid på å bygge opp materielle verdier. Når du bor mer arealeffektivt, bruker du mindre tid på for eksempel å vaske huset, og mer tid på andre ting.
Sundtoft mener at enkeltpersoners holdninger og handlinger er viktig her. Man ser allerede at ungdom gjør andre vurderinger.
- For oss var det en selvfølge å ta sertifikatet da vi var 18 år. Nå er det hvert år en haug med ungdommer som knapt vurderer det, sier Sundtoft, som trekker frem at endringen er i ferd med å skje i brede samfunnslag.
- Det er ikke mange år siden det var kult i mange miljøer å skryte av at kjører en stor SUV. Dette er ikke lenger like kult! I dette ligger det en økt forståelse av at det nytter å gjøre noe. Dette er hjulpet av en rask teknologisk utvikling som gjør at du kan kjøre en helt ålreit bil, men med teknologi som slipper ut veldig mye mindre.
Vi i Kirkens Nødhjelp opplever et økt engasjement for klima og miljø blant støttespillere i kirka. Du nevner også miljøbevegelse og næringsliv. Føler du at vi er ett lag som står på for klima?
- Jeg har fått en mye tydeligere lagfølelse gjennom tida jeg har sittet som statsråd. Det er nettopp det som gir trygghet for at vi er på riktig vei. Det gir håp om at det vil være forståelse for politiske endringer som gjør at det lønner seg å velge miljøvennlig, og at det skal koste å forurense.
Sundtoft mener at engasjementet for klima som man ser i kirka er viktig.
- Dette er jo ledelse av en endring. Jo flere som skjønner hvorfor vi må endre oss, jo lettere er det å lede an i den endringen. Da trenger vi den folkelige bevegelsen med videre, sier Norges klima- og miljøminister.
Verden trenger en mer rettferdig klimapolitikk. Vi trenger deg for å legge press på regjeringen! Bli med på kampanjen vår #stoppklimakrisen
