I møte med fattigdoms- klima og ulikhetskrisen i verden er det vanlig at den politiske samtalen dreier seg om bistand. Vi kan ikke stoppe der. For å få til virkelig store endringer må vi tenke enda større. Hele regjeringen må på banen. Den samlede politikken må trekke mer i samme retning.
Faksimile fra Vårt Land 16. mars 2020.
Kirkens Nødhjelp har i rapporten “Behov for taktskifte - på tide å innfri samstemthetsreformen” for fjerde gang gjort en gjennomgang av norsk politikk for å se om den trekker i samme retning. Vi ser at arbeidet går for sakte. Forpliktelsen på FNs bærekraftsmål gir en ny mulighet til å få dette til.
Forrige gang vi gjorde en lignende gjennomgang, i 2016, etterlyste vi utviklingsministerposten som var blitt fjernet. Det er svært positivt at posten siden den gang er gjeninnført. Det har ført til mer fokus på og mer debatt om innholdet i bistanden og hvordan vi kan sikre bedre kvalitet. Det denne rapporten viser er at det er lite endring knyttet til politikkfelt som ikke sorterer til utviklingsministeren, men som likevel kan få store konsekvenser for mennesker i utviklingsland.
I Kirkens Nødhjelps arbeid ser vi at det er forhold langt unna som påvirker rammevilkårene til menneskene der vi jobber, være seg klimaendringer, skatteunndragelse eller manglende investeringer.
Det er flott at regjeringen har fått en egen bærekraftsminister. Kirkens Nødhjelps rapport viser imidlertid helt tydelig at hele regjeringen må på banen dersom vi skal nå bærekraftsmålene.
Utviklingsministeren og bærekraftsministeren har sentrale roller. Men det er kanskje olje- og energiministeren og finansministeren som sitter på de viktigste virkemidlene. Det som skjer på deres politikkfelt får store ringvirkninger i verden.
Det er fem år siden bærekraftsmålene ble vedtatt. Det er ti år igjen til de skal nås. Vi trenger et taktskifte.
Rapporten har gått gjennom ni ulike temaer. Karakterer gis i form av smilefjes. Rapportens eneste blide smilefjes går til den samlede innsatsen for likestilling. Oljefondet, investeringer, skatt, gjeld, næringsliv og handel får alle strekmunn. Rapportens dårligste karakterer, går til områdene klima og våpen.
Rapporten vi lanserer i dag, viser at mye av politikken Norge fører ikke er i tråd med bærekraftsmålene. Vi ser også at noen politikkområder slår beina under hverandre eller under resultatene vi oppnår i bistanden. Derfor anbefaler vi verktøy som kan sikre at ulike politikkområder trekker i samme retning og som også sørger for at vi kan få til enda mer. Politikken må være mer samstemt.
La oss begynne med Jan Tore Sanner. Finansministeren har det overordnede ansvaret for Oljefondet, og dermed den aller største slegga i verktøykassa.
Oljefondet er et statlig eid fond og bør derfor underlegges de samme etiske forpliktelsene som øvrig politikk. Våre felles sparepenger bør derfor investeres på en måte som er i tråd med bærekraftsmålene og Parisavtalen.
Det er mye debatt om bistanden og hvorvidt den skal være et middel for å støtte norsk næringsliv i utviklingsland. Men dersom vi skal diskutere tiltak som virkelig vil monne, så bør det åpnes opp for å investere i unotert infrastruktur i utviklingsland og mer i fornybar energi. Dette vil skape jobber, økonomisk vekst, gi folk sårt tiltrengt energi og bekjempe klimakrisen. Alt på en gang.
Finansminister Sanner har også ansvar for skattepolitikken. Det har vært mye fokus på skatt i bistanden, og med gode resultater. Men de omfattende dokumentavsløringene gjennom bl.a Panama Papers og Paradise Papers viser oss hvor omfattende det globale systemet for skatteflukt er. Derfor er det avgjørende at det settes i gang ytterligere tiltak også utover bistanden. Dersom Sanner tar arbeidet med å lukke smutthullene i det globale skattesystemet videre, så vil det vanke et smilefjes ved neste gjennomgang. Med et oppdatert skattesystem kan vi få en slutt på at store pengestrømmer forsvinner ut av utviklingsland – penger som ellers skulle gått til bl.a skole og helsetilbud til befolkningen.
Utenriksminister Ine Eriksen Søreide får rapportens eneste toppkarakter, for innsatsen for likestillingen i fredsarbeidet. Hun har også ansvaret for våpeneksport – men på det feltet er det ingen grunn til jubel. Det er paradoksalt at vi selger militært materiell til parter som bidrar i en konflikt vi også gir store humanitære midler til. Dette er alt annet enn samstemt. Våpenreglene er utdatert og Regjeringen bør følge opp det som står i Granavolden-plattformen, nemlig at det norske eksportkontrollregelverket skal gjennomgås. Det kan bidra til at færre våpen havner på avveie, eksporteres til udemokratiske regimer eller blir brukt i folkerettsstridige kriger.
Sveinung Rotevatn skal ha ros for at klimamålene for 2030 ble oppjustert og meldt inn til FN innen fristen i februar. Ambisjonene er på plass, men alle virkemidlene rår han ikke over. De største utslippssektorene i Norge er olje- og gassproduksjonen og transport. Her er det Tina Bru og Knut Arild Hareide som sitter ved spakene, og det er viktig at politikken de fører er samstemt med klimamålene. Hvis ikke vil Rotevatn sin jobb bli svært vanskelig. Regjeringen må snu trenden med at de målene som settes ikke nås, og sikre at ny politikk og tiltak som settes i verk må være i tråd med klimamålene som er satt.
Statsminister Erna Solberg er leder for FNs pådrivergruppe for bærekraftsmålene og har hovedansvaret hjemme. Nikolai Astrup har fått en ny rolle som bærekraftsminister og utviklingsminister Dag Inge Ulstein har ansvaret for samstemthet. Alt bør ligge til rette for at norsk politikk skal ha oppnåelse av bærekraftsmålene som fremste prioritet.
Da jeg var helseminister diskuterte regjeringen folkehelsepolitikken. Jeg «utnevnte» den gangen alle mine regjeringskolleger til helseministre. De satt alle på en bit av ansvaret for å påvirke folkehelsa. Slik er det også med bærekraftspolitikken.
Det er ti år til bærekraftsmålene skal nås, både i Norge og i alle verdens land. Da må all politikk innrettes slik at vi får til dette. Regjeringens budsjettkonferanse står for døren. Og alle partiene er i gang med å lage nye partiprogrammer. Der bør det slås fast at all politikken som føres skal være i tråd med bærekraftsmålene. Da kan vi få til et taktskifte.
Av Dagfinn Høybråten, Generalsekretær i Kirkens Nødhjelp
Denne kronikken var først på trykk i Vårt Land 16. mars 2020