De enorme menneskelige lidelsene i Ukraina og det store antall flyktninger fra Ukraina som Norge forventer å motta i 2022 vil kreve ekstraordinær innsats og store ressurser. Norske utviklings- og humanitære organisasjoner ber derfor regjeringen om å legge frem en krisepakke for Ukraina som legges utenom dagens bistandsbudsjett.
Foto: Kirkens Nødhjelp/Håvard Bjelland.
I krigens fjerde uke forverres den humanitære situasjonen i Ukraina dag for dag. Per dags dato er mer enn 12 millioner ukrainere på flukt og FNs matvareprogram anslår at mer enn 30 % av befolkningen har behov for livreddende nødhjelp. Situasjonen for særlig sårbare grupper; barn, eldre og funksjonshemmede er prekær. Det forventes at behovene vil øke betraktelig fremover, samtidig som flere vil legge på flukt.
Norge estimerer å ta imot 35 000 asylsøkere i 2022, 30 000 av dem ukrainere. Mange av organisasjonene som signerer jobber nå på spreng for å ta imot flyktningene på en god måte. Det vi er bekymret for, er at utgiftene til å ta imot ukrainerne tas fra bistandsbudsjettet som allerede er under press. Det vil ha svært negative konsekvenser for de fattigste og den økende ulikheten i verden om en stor del av bistandsbudsjettet blir omdisponert til å dekke utgifter vi har i Norge.
Ringvirkningene av den pågående krigen er svært alvorlige for verdens fattigste. Covid-19 har for alvor synliggjort de ekstreme ulikhetene både innad i land og mellom land. Pandemien har ført flere ut i ekstrem fattigdom, og for første gang på 20 år går pilene i feil retning. Sjokkøkninger i drivstoff og hvetepriser vil forsterke forskjellene ytterligere. I Jemen, for eksempel, er mer enn åtte millioner barn på randen av hungersnød, og sykehus har ikke nok penger til drivstoff til livreddende medisinsk utstyr.
Vi er også redde for at matvaremangelen og drivstoffprisene vil føre med seg protestbølger og sosial uro. I tillegg til dette, kommer klimaendringene som rammer utviklingsland hardest. Dette og forverret humanitær situasjon i Myanmar, Afghanistan, Etiopia, Sahel, Haiti, Jemen og andre steder tilsier at det eneste riktige å gjøre er å legge penger til Ukraina, innsats i nabolandene og ukrainske flyktninger i Norge på toppen av det eksisterende bistandsbudsjettet.
Vi ber derfor regjeringen om å legge frem en krisepakke til Ukraina hvor både kostnader knyttet til bosetting av flyktninger i Norge og humanitær hjelp til Ukraina og nabolandene ikke tas fra dagens bistandsbudsjett, men kommer som en egen krisepakke.
Med vennlig hilsen,
Dagfinn Høybråten, generalsekretær i Kirkens Nødhjelp
Birgitte Lange, generalsekretær i Redd Barna
Henriette Westhrin, generalsekretær i Norsk Folkehjelp
Jan Egeland, generalsekretær i Flyktninghjelpen
Martha R. Skretteberg, generalsekretær i Caritas Norge
Bernt Apeland, generalsekretær i Røde Kors
Kathrine Sund-Henriksen, daglig leder i Forum for utvikling og miljø Kari Helene Partapuoli, Generalsekretær Plan International
Erhard Hermansen, generalsekretær Norges Kristne Råd
Jan Thomas Odegard – Generalsekretær i Utviklingsfondet
Julie Rødje, leder i Spire
Ragnhild Lindahl Torstensen, daglig leder i Lightup Norway
Naja Amanda Lynge Møretrø, leder i Changemaker
Hjalmar Bø, generalsekretær i Digni
Hector Ulloa, leder i SAIH
Mona Drage, daglig leder i LHL Internasjonal
Ellen Sporstøl, fungerende generalsekretær FN-sambandet
Pål Trautmann Olerud, daglig leder i Fellesrådet for Afrika
Ida Oleanna Hagen, generalsekretær i FORUT
Birgit Philipsen, generalsekretær ADRA Norge
Hege Skarrud, leder i Attac
Steinar Winther Christensen, styreleder Besteforeldrene klimaaksjon
Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet