Alle har rett på en trygg do
Retten til trygge sanitærforhold havner ofte i skyggen av retten til rent vann og mat.
Ofte er det vanskeligere å forklare hvorfor en dårlig do kan føre til død, mens alle umiddelbart kan relatere seg til hvorfor man dør uten tilgang på vann og mat. Dette kan være litt av forklaringen på at retten til en ordentlig do ikke har blitt løftet ordentlig frem som et viktig tema i arbeidet med menneskerettigheter. I tillegg er tabuene rundt det å gå på do mange, og andre humanitære behov har blitt ansett som viktigere.
Men i 2010 vedtok FNs generalforsamling en resolusjon som slo fast at «tilgang til fasiliteter og tjenester for ekskrementer og avløpsvann» er en menneskerett – på lik linje med mat og et sted å bo.16 Og siden 2013 har 19. november vært verdens dodag, noe som skal bidra til mer kunnskap om mangelen på trygge sanitærfasiliteter.17
Om noen land ikke oppfyller disse målene, vil det ikke få noen direkte konsekvenser, og ingen blir straffet om det ikke blir laget gode toaletter. Å pålegge land sanksjoner fordi det ikke er gode nok sanitære forhold i landet er ikke aktuelt å gjøre. Med andre ord må man stole på at landets ledere og myndigheter legger folkets interesser til grunn når avgjørelser blir tatt. På den andre siden har bygging av doer blitt stadig viktigere for humanitære organisasjoner.
Å sikre tilgang til rent vann og gode toaletter har vært noe bistandsbransjen har jobbet med i mange tiår. Siden midten av 1990-tallet har tiltak knyttet til vann og sanitærforhold utgjort rundt sju prosent av den totale bistanden som er gitt. Men selv om det har vært en jevn vekst i den totale summen som er gitt til denne typen prosjekter, er det fortsatt et stykke unna å være nok til å dekke de finansielle behovene som faktisk finnes.18
Alle skal ha do i 2030
I FNs tusenårsmål var tilgang til rent vann og gode toaletter et delmål, mens det i de nye bærekraftsmålene har blitt et eget mål. Nå er målet at alle mennesker skal ha tilgang til slike fasiliteter innen 2030. Verdensbanken har regnet ut at det i så fall vil koste hele 1.700 milliarder amerikanske dollar.19 Det tilsvarer mer enn ti norske 2017-statsbudsjett. - Bærekraftsmålene har også Norge forpliktet seg til, og de har vår statsminister Erna Solberg som ambassadør. Solberg valgte selv å snakke om menstruasjon da hun talte i New York i 2017.20
Og senest i oktober 2017 møttes helsemyndigheter fra hele verden for å finne løsninger som kan hindre 90 prosent av dødsfallene som er forårsaket av kolera. Målet er full utryddelse av kolera innen 2030, slik bærekraftsmålene tilsier. Å bedre folks hygiene og tilgang til rent vann og trygge doer blir holdt fram som et av de viktigste tiltakene, men også vaksiner i områder hvor det er kolerautbrudd er viktig.21
Det er umulig å få full oversikt over hvor mange penger som går til å bygge toaletter og latriner, men en rekke rapporter slår fast at finansieringen av prosjekter for å bedre sanitære forhold ikke er like god som i prosjekter der man for eksempel skaffer rent vann.22 Dette er tilfellet, selv etter at tilgang til en trygg do på en rekke arenaer har fått status som en grunnleggende menneskerett. Foreløpig ligger verden langt etter planen om å halvere tallet på mennesker uten en trygg do innen 2030.
Å få oversikt over den totale mengden bistand som blir gitt, er ikke mulig, men for å tydeliggjøre at det er stor forskjell på vilje til å finansiere prosjekter for rent vann og prosjekter for en trygg do, kan vi se nærmere på midlene som er gitt i bistand fra OECD-landene til Afrika og Asia.
I 2009 og 2010 gav OECD-landene i gjennomsnitt 8,3 milliarder dollar hvert år til prosjekter innen vann og sanitær, hvorav 13 prosent av dette gikk direkte til sanitære prosjekter, altså prosjekter for å bedre toalett-tilgangen. Og hele 44 prosent gikk til prosjekter som kombinerte vann og sanitær. 21 prosent gikk til prosjekter med å sikre tilgang til trygt drikkevann.23
De siste tre årene har prosjekter relatert til vann, hygiene og toaletter fått økte midler. I gjennomsnitt har denne typen bistand fått 4,9 prosent hvert år de siste tre årene. Men skal vi nå tusenårsmålene, ligger vi fortsatt langt bak skjema, ifølge Verdens Helseorganisasjon.24
Ifølge FNs utviklingsprogram (UNDP), er det god økonomi å investere i toaletter. UNDP har estimert at for hver krone som blir investert i rent vann og gode toaletter, får man åtte kroner tilbake i form av reduserte helsekostnader og økt produktivitet. Med andre ord er det i alle lands interesser å sikre gode toaletter, spesielt fordi dette også gjør vannet renere.25
Tilbake