De ekstra inntektene Norge nå tjener på olje og gass, som følge av krigen i Ukraina, er enorme. Bare én uke med ekstra inntekter kan betale for flyktningtiltak i Norge for hele året.
Foto: Kirkens Nødhjelp/Håvard Bjelland.
Én uke med oljepenger kan betale for ett år med flyktninger, publisert på vg.no 3.6.2022
Likevel velger regjeringen å kutte i bistandsbudsjettet og sende regningen til verdens fattige. I revidert nasjonalbudsjett foreslår regjeringen å omdisponere fire milliarder av bistandsbudsjettet.
Da Ukraina-krigen kom, og statsministeren varslet at dette kommer til å innebære krevende innstramninger, var han samtidig klar på at han ikke ville gi avkall på regjeringens kamp for å ta vare på de som er mest utsatt. Rettferdig fordeling og reduserte forskjeller skulle fortsatt stå i høysetet.
En slik ambisjon må også gjelde for verdens fattige. Det er komplett uforståelig at kuttet i internasjonal bistand skal være nødvendig.
Allerede før krigen i Ukraina, var vi bekymret for bistandsbudsjettet. Pandemien har ført flere ut i ekstrem fattigdom, og for første gang på 20 år går pilene i feil retning.
Autoritære regimer er på fremmarsj. Menneskerettighetsforkjempere knebles. Situasjonen for verdens barn er dramatisk, med rekordmange som lever i konfliktsoner, mer ekstremvær på grunn av klimakrisen, utbredt feilernæring og en utdanningskrise som bare har vokst etter pandemien.
På toppen av alt dette er ringvirkningene av den pågående krigen i Ukraina svært alvorlige for de aller fattigste i verden, med kraftig økning i bensin og matpriser.
Dette kuttet kunne ikke kommet på et verre tidspunkt. I en tid hvor bistandsbudsjettet kunne trengt ekstrabevilgning, gjør regjeringen det stikk motsatte.
Det trengs mye ressurser til flyktningtiltak her hjemme i Norge. Men hvorfor skal pengene tas fra det som skulle gått til fattigdomsbekjempelse i verden? Regjeringen argumenterer med at rammen for bistandsbudsjettet ikke kan økes, de mener det vil virke inflasjonsdrivende.
Men bistandsmidler som utelukkende går til å finansiere aktiviteter utenfor Norge, vil ikke påvirke etterspørselen etter arbeidskraft her hjemme, og vil derfor heller ikke bidra til lønns- og prisvekst.
Det er anslått at Norge kan tjene 645 milliarder mer i år, sammenlignet med 2021, på økte olje og gassinntekter. Det er nærmere 1,8 milliarder hver dag. I løpet av kun én uke tjener Norge mer enn nok til å finansiere flyktningtiltak med en prislapp på 10,7 milliarder kroner.
Regjeringen er opptatt av å føre en forsvarlig økonomisk politikk og begrense bruken av oljepenger for å forhindre inflasjon og press på norsk økonomi.
Men et nytt notat fra Samfunnsøkonomisk Analyse konkluderer med at «hensynet til inflasjon alene er ikke et argument for å kutte i internasjonal bistand for å finne inndekning til økte flyktningutgifter i Norge».
Det er med andre ord ingenting som står i veien for å supplere bistandsbudsjettet med friske midler. Bruken av oljepenger i 2022, som er anslått til å utgjøre 2,9 prosent av oljefondet, vil være på nøyaktig samme nivå og i tråd med handlingsregelen om man skjermer bistandsmidlene og dekker de ekstraordinære flyktningutgiftene i Norge med økt oljepengebruk.
Hva betyr det for verdens fattigste at fire milliarder kroner som skulle brukes på tradisjonell bistand forsvinner? Her er noen eksempler på hvordan mennesker rammes av disse kuttene:
Kjernestøtten til en rekke FN-organisasjoner kuttes drastisk: Det vil si at Unicefs mulighet til nå ut med vaksiner, utdanningstilbud i krise, ernæring og beskyttelse av verdens mest sårbare barn svekkes drastisk. UNDP, som betegnes som ryggraden i FN-systemet, blir kuttet med 82 prosent. Det vil ramme hele FN systemet.
Utdanningsstøtten radbrekkes: Den kuttes med 40 prosent, og det midt i året. Norge har vært en svært viktig støttespiller på utdanning, men den største jobben står vi ovenfor nå etter pandemien. Under pandemien sakket barn i omtrent alle land akterut i læringen, og uten umiddelbare tiltak vil flere millioner elever kunne falle utenfor.
Regjeringens kutt er så drastisk at det ifølge våre beregninger vil frarøve 1,5 millioner barn utdanning. Bare i år. Arbeid som er bygget opp over flere år skrelles bort med et pennestrøk.
Et frittalende og sterkt sivilsamfunn er en grunnleggende forutsetning for et demokrati. Nå mister vi viktige motkrefter til de autoritære regimene. I tillegg kommer store kutt til helse, sivilsamfunn og likestilling som vil påvirke arbeidet med å bekjempe vold mot kvinner, seksualitetsundervisning, skadelige skikker, utdanning og skatt.
Med regjeringens forslag beveger vi oss stadig lenger bort fra bistandens formål om å bekjempe fattigdom og ulikhet i utviklingsland.
Nå setter vi vår lit til Stortinget, og ber dem innstendig om å forhindre at regjeringen sender regningen for flyktningutgiftene i Norge til verdens fattigste.
DAGFINN HØYBRÅTEN, generalsekretær Kirkens Nødhjelp
BIRGITTE LANGE, generalsekretær Redd Barna
JAN EGELAND, generalsekretær Flyktninghjelpen
HENRIETTE KILLI WESTHRIN, generalsekretær Norsk Folkehjelp
Publisert: