Klimaendringene rammer stadig flere mennesker. Mer tørke og naturkatastrofer gir mangel på mat og rent drikkevann i verdens fattigste land. Men i Etiopia spirer håpet i eldgamle kirkeskoger. Kan de være en løsning på den globale klimakrisen?
I to år har Kirkens Nødhjelp sammen med lokale partnere, norske myndigheter og religiøse ledere i Etiopia, jobbet frem et helt unikt klimaprosjekt – kirkeskog. Foto: Kirkens Nødhjelp.
Akkurat nå legger myndighetene frem klimaplaner, klimafinansiering er dagsaktuelt og Verdens økonomiske forum i Davos har akkurat hatt klimautfordringer som tema. Men behovet for klimafinansiering til tilpasning er langt større enn det de rike landene til sammen leverer i dag.
Men det finnes håp. I to år har Kirkens Nødhjelp sammen med lokale partnere, norske myndigheter og religiøse ledere i Etiopia, jobbet frem et helt unikt klimaprosjekt – kirkeskog.
De ortodokse kirkene har vært omringet av skog og disse er fortsatt bevart. De er fantastiske grønne oaser i landskapet. Noen av dem anslås å være 1.500 år gamle og er små urskoger i tørt og forandret landskap. Skogen er et åndelig og hellig sted for rekreasjon og refleksjon, og en naturlig forlengelse av kirkerommet.
I dag er de ekstra verdifulle da hver eneste lille skog har ivaretatt det som binder trær, blomster, insekter og dyr sammen i en superorganisme. Dette gir håp for fremtidig planting og overlevelse av skogen. Prester, forskere og lokalsamfunnet jobber nå sammen for å bevare disse skogene, og Kirkens Nødhjelp og våre partnere er en del av dette nettverket.
Forskerne anslår at 10–15 prosent av alle klimautslipp kommer fra global avskoging, og at planting av skog er et av verktøyene i kampen mot global oppvarming. Grønne trær omdanner karbondioksid til oksygen gjennom fotosyntese. Men trærne gjør mer enn å produsere oksygen. Røttene holder på jorden og forhindrer jorderosjon. Trekronene fanger opp regnvann og leder det ned i bakken, i tillegg til å skape skygge, slik at fuktigheten ikke fordamper. I tillegg fanger og lagrer skogene karbondioksid.
En fersk FN-rapport trekker frem viktigheten av naturbaserte løsninger. Vi må benytte naturen for å best være rustet mot klimaendringene. Et eksempel som nevnes i rapporten er at skog og trær hindrer erosjon og jordras. Det er nettopp dette kirkeskogprosjektet gjør. Ved å ta vare på skogen og plante ny, vil menneskene i lokalsamfunnet rundt skogen være i bedre stand til å stå imot noen av de negative konsekvensene av klimaendringene.
Rike land er forpliktet til å bidra til å gjøre fattige land bedre i stand til å kutte klimautslipp og tilpasse seg klimaendringer. Men ferske studier viser imidlertid at bidragene har vært langt mindre enn forutsatt. Norge bevilger flere milliarder kroner til klimafinansiering årlig, men er ennå langt unna det nivået som trengs. I tillegg har disse bevilgningene gått mye opp og ned de siste ti årene, og bistandsorganisasjonene ser et behov for mer langsiktighet og forutsigbarhet i dette arbeidet, på tvers av politiske skillelinjer og prioriteringer.
Kirkens Nødhjelp er opptatt av at Norge trenger en plan for hva vi ønsker å oppnå med vår klimafinansiering. Blant spørsmålene som må besvares i en slik plan er hvilke tematiske områder og samarbeidsland det skal satses på, og ikke minst hvordan bevilgningene kan trappes opp i årene fram mot 2030. Nå må vi brette opp ermene og ta klimaansvar.
De ortodokse kirkene har vært omringet av skog og disse er fortsatt bevart. De er fantastiske grønne oaser i landskapet. Noen av dem anslås å være 1.500 år gamle og er små urskoger i tørt og forandret landskap. Foto: Kirkens Nødhjelp.