Presidenten på Haiti Jovenel Moïse er drept i et angrep mot boligen hans, melder lokale medier og nyhetsbyråer. – Dette er en kraftig forverring av den vanskelige situasjonen på Haiti, sier Kirkens Nødhjelps Haiti-ekspert Johan Hindahl.
DREPT: Den haitiske presidenten Jovenel Moïse ble ifølge haitiske medier skutt og drept etter at en gruppe uidentifiserte personer angrep hans private bolig natt til onsdag. FOTO: AP Photo/Dieu Nalio Chery, File
– Helt siden Jovenel Moïse ble satt inn som president i februar 2017, har det vært urolig i landet. Det har lenge vært sterke protester fra opposisjonen om at han skulle gå av som president, sier Johan Hindahl, landrådgiver og Haiti-ekspert i Kirkens Nødhjelp.
Moïse var en entreprenør uten særlig politisk bakgrunn, men som ble valgt til president i 2017. Han har blitt anklaget, blant annet fra mange journalister, for å ha vært dypt involvert i korrupsjon. Det er noe av bakgrunnen for protestene som har vært i landet. Demonstranter har helt siden 7. februar krevd Moïses avgang da det var da hans formelle periode var ferdig.
– Det har vært en strid i landet om hvor vidt hans presidenttid har vært utløpt. Mange i opposisjonen mente hans president tid utløp i februar fordi da gikk hans ordinære periode ut, sier Hindahl.
Et glemt land i krise
Elleve år etter en av tidenes dødeligste jordskjelvkatastrofer har Haiti fremdeles ikke klart å reise seg. Nå er landet preget av økende sult, politisk kaos, væpnede gjenger som kidnapper folk i byene, og økende smittetall for covid-19.
Haiti er et land vi til vanlig hører svært lite om i norske og internasjonale medier. Det de fleste nordmenn forbinder med landet, er det store jordskjelvet i 2010. Det var en kaotisk situasjon og massive ødeleggelser som møtte nødhjelpsteamet fra Kirkens Nødhjelp da de lyktes i å komme inn i Haitis hovedstad Port-au-Prince noen dager etter jordskjelvet 12. januar 2010.
Titusener av mennesker var begravet i sammenraste bygninger rundt i byen. I landet totalt var 300.000 hus ødelagt eller alvorlig skadet, og rundt 1,5 millioner mennesker var blitt hjemløse. Vi vil aldri få vite nøyaktig hvor mange mennesker som omkom. Den haitianske regjeringen har brukt tall på mellom 220 000 og 316 000 mennesker. Noen internasjonale institusjoner har satt et noe lavere tall, rundt 160 000 døde.
Da jordskjelvet rammet, satte Kirkens Nødhjelp raskt i gang en større nødhjelpsoperasjon sammen med våre lokale partnere i Haiti. I Norge samlet vi inn nesten 30 millioner kroner til arbeidet, og i tillegg fikk vi betydelig støtte fra det norske Utenriksdepartementet. I løpet av de første 18 månedene etter jordskjelvet fikk mer enn 140 000 mennesker tilgang til vann, sanitærtjenester og hygieneopplæring gjennom vårt arbeid. 40 000 mennesker fikk psykososial hjelp og oppfølging.
Flere norske organisasjoner gjorde et godt arbeid i Haiti i tiden etter jordskjelvet. Det internasjonale samfunnet bidro med store midler etter katastrofen, men de siste årene har flere regjeringer i vestlige land kuttet ned på støtten til Haiti. Mange internasjonale bistandsorganisasjoner har forlatt landet siden de ikke lenger har penger til å fortsette arbeidet.
Forverret situasjon
Kirkens Nødhjelp har fortsatt arbeidet i Haiti. De siste årene har situasjonen i landet blitt forverret. I 2009 var Haiti nummer 149 av 182 land på Human Development Index. Elleve år etterpå, i 2020, var landet falt ned til 170. plass av 189 land.
– Vi har valgt å bli fordi behovene fortsatt er store, og vår innsats trengs. Haiti er det fattigste landet på den vestlige halvkule, og det er i tillegg svært utsatt for orkaner og tropiske stormer på grunn av sin beliggenhet, forteller Haiti-kjenner og landrådgiver i Kirkens Nødhjelp, Johan Hindahl.
– Selv om vi sammen med mange andre aktører klarte å redde liv etter jordskjelvet og har bidratt til at folk ikke har blitt syke på grunn av forurenset drikkevann, må vi erkjenne at det internasjonale samfunn ikke har klart å bidra til en positiv utvikling for Haiti som stat, sier han.
Spesielt har det vært mye opptøyer, demonstrasjoner og konflikter etter valget av den sittende presidenten. Både 2018, 2019 og 2020 var kritiske år for Haiti, og dette har skapt store utfordringer også i 2021.
– Landet har ikke lenger en fungerende nasjonalforsamling. Dens funksjonstid har utløpt, og nye valg har blitt utsatt. Jevnlig er det voldelige demonstrasjoner i hovedstaden Port-au-Prince og noen av de andre større byene. Væpnede gjenger står bak kidnapping av mange mennesker, også vanlige haitianere uten mye penger, sier Hindahl.
Det internasjonale samfunn bærer et ansvar
I noen områder av hovedstaden har hyppige sammenstøt mellom væpnede gjenger ført til at folk har måttet flykte fra sine hjem. Dette gjelder anslagsvis 10 000 mennesker i Port-au-Prince, ifølge FN.
Haiti har helt siden Baby Docs diktatur falt i 1986 vært preget av sterk politisk splittelse, der de dominerende politikerne har lagt stor vekt på makt og privilegier, og i altfor liten grad har rettet oppmerksomheten mot hvordan Haitis store fattige flertall kan få et bedre og mer stabilt liv.
Samtidig har USA gjennom hele det tjuende århundret vært en dominerende faktor i haitiansk politikk, og USA og det internasjonale samfunn bærer også et ansvar for at Haiti ikke har fått lov til finne egne politiske og økonomiske løsninger eller klart å etablere en effektiv stat.
– Selv om internasjonale aktører har vært til stede i landet i en årrekke, blant annet gjennom FNs fredsbevarende misjon, har de ikke klart å forberede Haiti til å stå på egne bein. Initiativer faller i grus på grunn av manglende midler, forteller Marianne Tøraasen.
Hun er doktorgradsstipendiat ved Chr. Michelsens Institutt (CMI) i Bergen og skriver en ph.d. om kjønnsproblematikk i Haitis rettsvesen. Hun har også vært på feltarbeid i Haiti.
– Etter jordskjelvet fikk Haiti mye oppmerksomhet, for det var snakk om en dramatisk og konkret hendelse med stor nyhetsverdi. Dagens situasjon er et resultat av utrolig mange faktorer som ikke er like lett å skrive om i mediene, som skyldes feilslått politisk lederskap, feil prioriteringer av internasjonale aktører, mangel på økonomisk vekst, en omfordeling der en økonomisk elite sitter igjen med det meste, forvitring av politiske og offentlige institusjoner, manglende tillit blant folk, mye våpen i omløp og korrupsjon. Det er ikke bare én ting å sette fingeren på som «selger» i mediene, men likevel er summen av disse faktorene veldig ødeleggende, sier hun.
Enormt behov for nødhjelp
FNs avdeling for humanitære spørsmål, OCHA, kom i mars i år med tall som viser at over 40 prosent av befolkningen – rundt 4,4 millioner mennesker – vil trenge nødhjelp i løpet av 2021.
– Det er flere grunner til dette. Den haitianske valutaen har blitt svakere i forhold til amerikanske dollar, det har vært tørke i deler av landet, og sosial og politisk uro og blokader på hovedveiene i landet har ført til at medisiner og helseutstyr ikke har kommet fram til sykehus og helsestasjoner, sier Hindahl.
Men nytter det med nødhjelp i et land der over 40 prosent av befolkningen er i nød?
– Ja, for haitianere kan ikke forvente noe særlig hjelp fra staten, og de fleste har ikke råd til private tjenester, sier Tøraasen.
Sammen må det internasjonale samfunnet forsøke å støtte og styrke landet, både med katastrofeforebyggende arbeid og med fattigdomsbekjempelse. Haiti og dets befolkning kan ikke stå alene i sine harde prøvelser.
Økende smittetall
Haiti har lenge hatt lave registrerte smittetall for covid-19. Noen eksperter mener dette skyldes at mange ble smittet våren 2020, og at de derfor har hatt en viss immunitet fram til april og mai i år. Men i det siste melder landets helsevesen om at tallet på smittede, syke og døde har steget. Heller ikke denne utfordringen slipper det fattige landet unna.
– Det virket lenge som om Haiti skulle slippe unna det verste av koronaen. Det var få registrerte dødsfall, som blant annet har å gjøre med få veldig gamle og syke mennesker i Haiti. Men nå, når vi i Norge er på vei ut av pandemien, øker smittetallene i Haiti etter at de muterte virusene har spredd seg, sier Tøraasen.
Publisert: