Onsdag møttes klimaforsker og politikere for å diskutere den nye rapporten fra FNs klimapanel og hva Norge kan gjøre internasjonalt for å svare på klimautfordringene.
Nikolai Astrup (H) og Åsmund Aukrust (Ap) diskuterte den nye rapporten fra FNs klimapanel. Stig Arild Pettersen, kommentator i Bergens Tidende ledet seminaret. Foto: Ingrid Aas Borge/ Kirkens Nødhjelp.
– Nærmere halvparten av verdens befolkning, rundt 3,7 milliarder mennesker lever i områder som vil være høyest sårbare for klimaendringer i nær framtid, sier Dagfinn Høybråten, generalsekretær i Kirkens Nødhjelp.
28. februar la FNs klimarapport fram rapporten «Virkninger, klimatilpasning og sårbarhet».
Onsdag arrangerte Kirkens Nødhjelp et seminar for å diskutere hovedfunnene i rapporten og hva Norge må gjøre for å svare på klimautfordringene. Se hele seminaret her.
Rapporten viser hvor skjevt klimaendringene rammer, og at det er verdens sårbare mennesker som blir langt hardere rammet enn andre, og at klimaendringan vil ha store konsekvensa for matproduksjon, migrasjon og gjør områder på jorda ubeboelige.
– Klimaendringene er en trussel mot menneskers velvære og planetens helse. Men uansett hvor alvorlig denne rapporten fra FNs klimapanel er, så er det fortsatt mulig å unngå de aller verste klimaendringene. Men da trengs det ekstremt rask handling, sier Marianne T. Lund, klimaforsker ved CICERO.
Hun deltok på seminaret sammen med Nikolai Astrup, Høyres energi- og miljøpolitiske talsperson, Åsmund Aukrust i Utenrikskomiteen for Arbeiderpartiet og Naja Amanda Lynge Møretrø, leder i Changemaker. Stig Arild Pettersen, kommentator i Bergens Tidende ledet seminaret.
Den nye rapporten viser tydelig hvor skjevt klimaendringene rammer. Opptil 80 millioner mennesker vil bli rammet av sult, særlig i Afrika. I tillegg vil omtrent 180 millioner bli underernært.
Åsmund Aukrust fra Ap mener at vi må se klimaendringene i et større bilde, og at Norge må bidra mer internasjonalt.
– Det som er bra med denne rapporten er at den synliggjør hva som er de humanitære konsekvensene. Dette er først og fremst et spørsmål om mennesker og de enorme lidelsene klimaendringene kommer til å få for folk, sier Aukrust.
Skal vi klare å unngå de alvorligste klimaendringene, har vi veldig få år på oss, mener han.
– Vi kan ikke gjøre mer av det ene eller andre for å kutte utslipp, vi må gjøre mer av alt. Vi må se det store bildet: tsunamien på Filippinene, sultkatastrofen på afrikas horn og konsekvensene for bøndene i Malawi. Også må vi kutte utslipp i Norge og gjøre det vi kan for å omstille oss til å bli et nullutslippssamfunn, sier Aukrust.
Nikolai Astrup (H) er opptatt av at vi ikke må se på klimaendringene som eneste årsak, når vi skal løse utfordringene til mennesker i sårbare land.
– Selv om vi klarer å begrense oppvarmingen, så vil vi oppleve klimaendringer. De er her nå, og de rammer verdens sårbare hardest. En av tingene jeg er opptatt av, er at de utfordringene som disse landene står overfor er sammensatte. Vi kan derfor ikke se klimaendringene som noe som er isolert fra de øvre utfordringene. I dette arbeidet må vi bruke alle bærekraftsmålene, ikke bare mål nummer 13, om å stoppe klimaendringene, sier Astrup.
Naja Amanda Lynge Møretrø, leder i Changemaker mener Norge må følge den nye rapporten opp med handling.
– Så lenge Norge er opptatt av å følge vitenskapen og Parisavtalen, som sier at verdens land har et ulikt ansvar, og ulike muligheter for å gjøre noe med klimakrisen, må Norge følge denne rapporten opp med handling. Og da holder det ikke med de små endringene. Det må skje gjennomgripende endringer i alle samfunnssektorer, sier Møretrø.
I tiden framover mener Kirkens Nødhjelp at klimafinansieringen må økes drastisk, og at dette ikke må gå på bekostning av andre utviklingshensyn over bistandsbudsjettet.
Publisert: