Ikke glem Haiti

Ti år etter en av tidenes dødeligste jordskjelvkatastrofer, strever Haiti fremdeles med å reise seg. Det internasjonale samfunnet må ikke vende det hardt prøvede landet ryggen.

Det var en kaotisk situasjon og massive ødeleggelser som møtte nødhjelpsteamet fra Kirkens Nødhjelp da de lyktes i å komme inn i Haitis hovedstad Port-au-Prince noen dager etter jordskjelvet 12. januar i 2010. Titusener av mennesker var begravet i sammenraste bygninger rundt i byen. I Haiti var 300.000 hus ødelagt eller alvorlig skadet og omlag 1,5 millioner mennesker var blitt hjemløse. Vi vil aldri få vite nøyaktig hvor mange mennesker som omkom. Den haitianske regjeringen har brukt tall på mellom 220.000 og 316.000 mennesker.

Da jordskjelvet rammet, satte Kirkens Nødhjelp raskt i gang en større nødhjelpsoperasjon sammen med våre lokale partnere i Haiti. I Norge samlet vi inn nesten 30 millioner kroner til arbeidet, og i tillegg fikk vi betydelig støtte fra Utenriksdepartementet. I løpet av de første 18 månedene etter jordskjelvet fikk mer enn 140.000 mennesker tilgang til vann, sanitær og hygieneopplæring gjennom vårt arbeid. 40.000 mennesker fikk psykososial hjelp og oppfølging.  

Flere norske organisasjoner gjorde et godt arbeid i Haiti i tiden etter jordskjelvet. Det internasjonale samfunn bidro med store midler etter katastrofen, men de siste årene har flere regjeringer kuttet ned på støtten til Haiti og mange internasjonale bistandsorganisasjonene har forlatt landet siden de ikke lenger har penger til å fortsette arbeidet.  

Kirkens Nødhjelp har jobbet i Haiti helt siden jordskjelvet. Vi har valgt å bli fordi behovene fortsatt er store og vår innsats trengs. Haiti er det fattigste landet på den vestlige halvkule og det er i tillegg svært utsatt for orkaner og tropiske stormer på grunn av sin beliggenhet. Vi har nå et særlig og helhetlig fokus på å gjøre lokalsamfunn mer motstandsdyktige mot klimaendringer og katastrofer.

Haiti har ikke kommet seg på beina etter den massive katastrofen i 2010. Landet er preget av korrupsjon, sterke politiske og sosiale konflikter og en svakt fungerende stat, og fikk også et stort utbrudd av kolera noen måneder etter jordskjelvet. Kolerautbruddet har tatt tusenvis av liv, ikke minst da det blusset opp igjen etter at orkanen Matthew rammet landet i 2016.

Utviklingen de siste årene har gått fra vondt til verre. I 2009 var Haiti nummer 149 av 182 land på Human Development Index. Ti år etterpå, i 2019, var landet falt ned til 169. plass av 189 land. Selv om vi sammen med mange andre aktører klarte å redde liv etter jordskjelvet, og har bidratt til at folk ikke har blitt syke på grunn av forurenset drikkevann, må vi erkjenne at det internasjonale samfunn ikke har klart å bidra til en positiv utvikling for Haiti som stat.

Spesielt har det vært mye opptøyer, demonstrasjoner og konflikter etter valget av den sittende presidenten. Både 2018 og 2019 var kritiske år for Haiti, og dette skaper store utfordringer også inn i 2020.  Haiti har helt siden Baby Docs diktatur falt i 1986 vært preget av sterk politisk splittelse, der de dominerende politikerne har hatt stort fokus på makt og privilegier og i alt for liten grad rettet oppmerksomheten mot hvordan Haitis store fattige flertall kan få et bedre og mer stabilt liv.  Samtidig har USA gjennom hele det tjuende århundre vært en dominerende faktor i haitiansk politikk, og USA og det internasjonale samfunn bærer også et ansvar for at Haiti ikke har fått lov til finne egne politiske og økonomiske løsninger og klart å etablere en effektiv stat.

Sammenslutningen av internasjonale ikke-statlige organisasjoner i Haiti (CLIO), der Kirkens Nødhjelp er med, uttrykte nylig sterk bekymring for matsikkerhetssituasjonen i Haiti. De påpekte at 35 prosent av befolkningen nå har akutt behov for matvarehjelp, og at dersom ikke noe gjøres raskt, vil andelen av befolkningen som har behov for akutt matvarehjelp øke med over 400.000 mennesker det neste halvåret. Det er flere grunner til dette. Den haitianske valutaen har blitt svakere i forhold til amerikanske dollar, det har vært tørke i Haiti og sosial og politisk uro og blokader på hovedveiene i landet har ført til at medisiner og helseutstyr ikke har kommet fram til sykehus og helsestasjoner.

10 år etter det store jordskjelvet er Haiti lite framme i nyhetsbildet. Landet er jevnlig utsatt for orkaner og tropiske stormer, og det er spørsmål om tid før landet rammes neste gang. Vi må ikke glemme Haiti. Sammen må det internasjonale samfunnet forsøke å støtte og styrke landet, både med katastrofeforebyggende arbeid og med fattigdomsbekjempelse. Haiti og dets befolkning kan ikke stå alene i sine harde prøvelser.

Dagfinn Høybråten, generalsekretær i Kirkens Nødhjelp

Bilder fra Haiti, 2010. Foto: Arne Grieg Riisnes / Kirkens Nødhjelp.