Det er mindre enn ni år til Parisavtalen og FNs bærekraftsmål skal være innfridd. Vi er inne i det som må bli handlingens tiår!
Kirkens Nødhjelp heier på ambisiøse og handlekraftige politikere som tar verdens kriser på alvor. Vi har tre krav til den nye regjeringen på områdene klimafinansiering, skatterettferdighet og bistand. Dette er tre krav som kan gjøre en avgjørende forskjell for verdens fattige.
Den nye regjeringen må trappe opp Norges klimafinansiering i tråd med en rettferdig ansvarsfordeling. Parisavtalen forplikter alle land å bidra til å løse klimakrisen basert på historisk ansvar og økonomisk kapasitet. Norge scorer høyt på begge, og må derfor trappe opp sin klimafinansiering betraktelig. Klimafinansiering spiller en avgjørende rolle for oppnåelsen av Parisavtalen fordi det gjør det mulig for alle land å øke sine klimaambisjoner, også utviklingsland. Norge er sammen med andre rike land forpliktet til å drastisk øke klimafinansieringen. Uten tilgang på stabil klimafinansiering i mange år fremover vil ikke verden nå målene i Parisavtalen om å begrense global oppvarming og tilpasse seg klimaendringene.
For at Norge skal klare å øke klimafinansieringen i tråd med våre forpliktelser og en rettferdig ansvarsfordeling, må det utarbeides en helhetlig plan for opptrappingen som også ser på innovative finansieringskilder. Finansiering til klimatilpasning må prioriteres, med fokus på småskala prosjekter i de minst utviklede landene som bidrar til å styrke lokal matsikkerhet og redusere ulikhet og fattigdom. Klimafinansieringen må innrettes basert på utviklingslandenes egne klimaplaner og utviklingsbehov.
Vi vil understreke at det er svært tunge grunner til at økt klimafinansiering kommer i tillegg til et bistandsbudsjett på 1 prosent av BNI. Det er de fattigste landene som rammes først og hardest av klimaendringene, en krise de i liten grad har vært med på å skape. Når verdenssamfunnet framover må øke klimafinansieringen, er det svært viktig at satsing på et slikt globalt fellesgode ikke gjøres på bekostning av annen viktig bistand som helse, utdanning og støtte til menneskerettighetsorganisasjoner.
I denne rapporten gir Kirkens Nødhjelp og Vista Analyse 10 forslag til hvordan klimafinansieringen kan betales
Vi er glade for at både Sp og Ap i sine programmer forplikter seg til å arbeide for bedre internasjonale skatteregler. I Aps program står det at Norge skal arbeide for en internasjonal konvensjon om økonomisk åpenhet, noe som også FNs høynivå-panel FACTI anbefaler. Dette mener vi er et svært godt forslag, fordi langsiktige globale problemer krever langsiktige globale løsninger. Å lede an i dette arbeidet internasjonalt, krever mot, kløkt og en langsiktig innsats. Men verden går ikke framover uten at noen tar ledelsen og viser vei, også på et komplisert område som internasjonale skatteregler.
Skatteunndragelse og skatteunngåelse er blant de største truslene mot staters mulighet til å gi velferd til sin befolkning. Dagens internasjonale skatteregler er kompliserte og gir store muligheter for flernasjonale selskap til å flytte overskudd fra høyskattland til lavskattland. Dette rammer særlig utviklingsland, som går glipp av store beløp - midler som burde vært tilgjengelig for å takle krisene disse landene står i.
Tiden er moden for få på plass et effektivt skattesystem som er tilpasset en moderne økonomi og som fungerer godt for alle land, også utviklingsland. Økonomisk åpenhet og et sterkt internasjonalt samarbeid er avgjørende for å lykkes med dette.
Kirkens Nødhjelp står sammen med over 30 organisasjoner om å krevet at Norge tar ledelsen for en global skattekonvensjon.
Kirkens Nødhjelps oppfordring er at forpliktelsen om å gi minst en prosent av BNI i bistand, må legges inn i en ny regjeringsplattform. Videre at bistanden har fattigdomsbekjempelse som fremste formål og at innsatsen må rettes mot de mest sårbare.
Utviklingsministerposten må videreføres for å sikre at en samstemt politikk for utvikling prioriteres i regjeringens arbeid og for at Norge skal kunne ta internasjonalt lederskap på utviklingsfeltet. En utviklingsminister bør ikke bare forvalte bistandsbudsjettet, vedkommende bør også vie mye av sin tid til å endre årsakene til fattigdom og urettferdighet, klippe snubletråder og sette i gang initiativer som kan mobilisere langt større summer enn bistandsbudsjettene.
Som følge av klimakrise, konflikter og pandemi er behovene for både langsiktig og humanitær bistand økende. Samtidig minsker handlingsrommet for sivilt samfunn i stadig flere land, og angrep mot hjelpearbeidere øker. Bistanden må være med å sikre et sterkt sivilsamfunn som kan verne om menneskerettighetene, holde myndighetene ansvarlige, og bygge robuste institusjoner og skattesystemer. Det må satses på bærekraftige og robuste matsystemer som øker tilgangen til næringsrik mat og samtidig beskytter miljø og klima. Humanitær og langsiktig bistand må integreres bedre, med fokus på forebygging av kriser. I sårbare land med høyt konfliktnivå er det viktig å jobbe langsiktig og adressere de ulike årsakene til konflikt. Lokale organisasjoner, inkludert kvinnerettighetsorganisasjoner, bør prioriteres høyere som partnere.
Bilde: Tørke i Etiopia. Foto: Kirkens Nødhjep / Håvard Bjelland..
Publisert: