Voldelige konflikter og demonstrasjoner, lockdown, inflasjon, drivstoffkrise, sult, fattigdom og nød. Listen er lang over kriser som har rammet Haiti i 2022. På toppen rammet koleraepidemien i høst.
VAKSINEKAMPANJE: En jente får en koleravaksine under en vaksinasjonskampanje i hovedstaden Port-au-Prince i Haiti den 19. desember 2022. FOTO: AP Photo/Odelyn Joseph.
Voldelige konflikter og demonstrasjoner, lockdown, inflasjon, drivstoffkrise, sult, fattigdom og nød. Listen er lang over kriser som har rammet Haiti i 2022. På toppen rammet koleraepidemien i høst.
Ferske tall fra FNs nødhjelpsorganisasjon (OCHA) viser at 320 mennesker så langt har dødd av kolera etter at sykdommen begynte å spre seg raskt i oktober. Før jul startet Haiti en kampanje for å vaksinere mer enn 10 prosent av befolkningen mot kolera. Landet har nylig fått 1,17 millioner doser, og ytterligere 500.000 skal være på vei.
– Kolerasituasjonen i landet er kritisk og svært krevende med tanke på å begrense antallet smittetilfeller. Men paradoksalt nok har lockdown i Haiti bidratt til at økningen ikke ble så dramatisk som først fryktet, sier landdirektør for Kirkens Nødhjelp i Haiti, Prospery Raymond.
Han sier at FN har bedt om 145 millioner dollar for å bekjempe epidemien i Haiti, men at de så langt bare klart å skaffe 14 millioner dollar. Kolera er en vannbåren mage- og tarminfeksjon som smitter via forurenset vann og mat, eller via direkte kontakt med smittebærende avføring. Mennesker som bor i overbefolkede flyktningleirer under dårlig vann- og sanitærforhold lever i risiko for kolerautbrudd.
Kolera er også vanlig etter naturkatastrofer, slik som etter jordskjelvet i Haiti i 2010. Sykdommen rammer små barn hardest. Den er enkel å behandle, men kan den være veldig dødelig. En vaksinedose skal gi beskyttelse i seks måneder, mens to doser skal beskytte i to år.
Vaksinekampanjen i Haiti kompliseres også av kriminelle gjenger som kontrollerer deler av landet. Væpnede gjenger har utvidet sin voldelige kriminelle aktivitet, og bruker drap og gjengvoldtekt for å terrorisere lokalsamfunn, sa FNs visegeneralsekretær Amina Mohammed til FNs sikkerhetsråd før jul.
Det er i de fattigste områdene av Port-au-Prince at folk bor tettest, og som gjør dem ekstra utsatt for kolerasmitte. Samtidig er det disse områdene gjengene hovedsakelig kontrollerer. Det fører til at de som trenger vaksinene mest også er de som er vanskeligst å nå. Mohammed har oppfordret alle land som har kapasitet til å følge opp den haitiske regjeringens bønn om internasjonal militær hjelp for å bekjempe gjengkriminaliteten i landet. Også FNs generalsekretær António Guterres har oppfordret verdenssamfunnet til å sende styrker til Haiti.
Men i etterkant av det katastrofale jordskjelvet i Haiti i 2010 brøt det ut en større kolerapandemi i landet, hvor tusenvis av barn, kvinner og menn mistet livet. Det store utbruddet i 2010 ble importert av FNs fredsbevarende styrker. Først seks år senere innrømmet FN at deres styrker var direkte ansvarlige for utbruddet. Dette var også konklusjonen av en rapport om saken.
FN-styrkene stod også ansvarlig for seksuelle overgrep og de ble dermed svært upopulære i landet. Dermed er det et stort dilemma å sende inn styrker igjen. Spørsmålet er om det er noen vei utenom for å bekjempe gjengkriminaliteten som preger deler av landet.
– Jeg vet ikke hvordan en ny FN-intervensjon i Haiti vil se ut, men jeg tror ikke det vil være en stor militærstyrke som kommer inn slik vi så mellom 2004 og 2017. Det vil heller være en rask militæroperasjon som vil hjelpe politiet med å bekjempe gjengene, sier Raymond.
Han understreker at sikkerhetssituasjonen i landet fremdeles er veldig krevende. Hver dag kan det skje noe i hovedstaden, Port-au-Prince. Veier og gater kan være blokkert av biler og busser, og mange blir kidnappet. Det kan være kamper mellom tungt væpnede gjenger, særlig i de fattigste bydelene. Gjengene står også bak kidnappingene.
Men til tross for koleraepidemien og alle krisene som har rammet Haiti i 2022 er det fremdeles masse håp for det nye året, forteller Raymond.
– Utenfor hovedstaden Port-au-Prince er situasjonen roligere. I den sørlige delen av Haiti der Kirkens Nødhjelp har sitt arbeid er situasjonen fredeligere. Gjenger finnes der også, men de kidnapper sjelden folk. Våre lokale partnere kan fremdeles drive sitt livsviktige arbeid med vann, sanitær og hygiene, og det er så langt ingen registrerte tilfeller av kolera der.
– Vi håper at vårt arbeid der vil bidra til å inspirere lokale myndigheter til å gjøre mer for befolkningen og bidra til å skape mer stabilitet i landet, sier Raymond.
Publisert: