Pandemien har forsterket kjønnsforskjellene i samfunnet, og har ført til økt vold og overgrep mot kvinner. Jenters og kvinners rettigheter og sikkerhet må inngå i alle deler av pandemihåndteringen.
Pandemien har snudd tilværelsen opp ned for hele verden. Hjem har blitt synonymt med kontor, men også et trygt sted for å unngå smitte og sykdom. Men det som har blitt regnet for å være en trygg havn for mange i karantene, har for andre vært et rent helvete. For mange kvinner har karantene betydd mer vold og overgrep.
Det globale tema for årets kvinnedag er “Å oppnå en likestilt fremtid i en verden rammet av covid-19.” Sjelden har kvinnedagen vært viktigere å markere.
Over 70 prosent av helsearbeidere i verden er kvinner, ifølge Verdens helseorganisasjon. Disse står i frontlinjen i kampen mot covid-19. Samtidig er kvinner den største taperen under pandemien. Covid-19 har forsterket kjønnsforskjellene i samfunnet. Det er kvinner som har lavest utdanning og lavest lønn. Selv i Norge ser vi at kvinner det siste året har sakket akterut med tanke på lønn og like vilkår som menn. Når arbeidsplasser må stenge som følge av pandemien, er det kvinner som mister jobbene først. Kvinner rammes også oftest av vold og seksuelle overgrep, som har økt globalt under pandemien.
Ifølge FN-ledede Global Protection Cluster er det registrert en økning i kjønnsbasert vold i minst 27 land. Rapporter viser at pandemien har gjort det vanskeligere for kvinner å unngå voldelige partnere. Kvinner har hatt manglende tilgang til livreddende helsehjelp, krisesentre og krisetelefoner. Dette har i stor grad ført til at både risikoen og omfanget av vold har blitt forsterket.
I flere av landene Kirkens Nødhjelp jobber i ser vi hvordan vold og overgrep mot kvinner har økt.
Libanon har sett en markant økning i antall henvendelser og rop om hjelp fra voldsutsatte siden mars i fjor. Et land som slet med politisk og økonomisk krise før covid-19.
Etter delvis åpning av samfunnet i desember i fjor, fulgte en voldsom smitteøkning som i januar resulterte i fullstendig nedstengning. Siden den gang har alle libanesere måttet holde seg i hjemmene sine. Dette har rammet utsatte kvinner og unge jenter spesielt. Kirkens Nødhjelp og vår lokale partner ABAAD har gjennom lokale partnere tilbudt forebyggende og psykososial hjelp til voldsofre. Dette arbeidet er i stor grad forhindret grunnet nedstengingen. Om voldsutøveren befinner seg under samme tak, er selv en telefon til de døgnåpne kriselinjene ofte umulig.
I en undersøkelse gjort i verdens største flyktningleir, Cox’s Bazar, i Bangladesh, svarte 42 prosent av de spurte Rohingya-flyktningene, at det hadde blitt «mer utrygt for kvinner og jenter å være hjemme, siden pandemien startet».
Vold mot kvinner og jenter er et av de mest utbredte, vedvarende og ødeleggende menneskerettighetsbruddene i verden i dag. Kjønnsbasert vold tar ikke hensyn til sosiale, økonomiske eller nasjonale skillelinjer, og forsterkes drastisk i konflikter og andre humanitære kriser. Når kvinner lider, lider hele samfunn. Implikasjonene for lokalsamfunnene kan ikke understrekes nok.
Over hele verden kjempes det nå en innbitt kamp mot viruset og den globale pandemien. På samme måte som det drives livsviktig opplysningsarbeid, forebygging og hjelp til de rammede, må verden slåss mot den destruktive og økende volden som særlig rammer kvinner og jenter under pandemien. Da må jenters og kvinners rettigheter og sikkerhet høyere opp på agendaen, og inngå i alle deler av pandemihåndteringen.
Av: Lisa Sivertsen, leder for avd. for kommunikasjon og politikk i Kirkens Nødhjelp og Erhard Hermansen, generalsekretær i Norges Kristne Råd.
Publisert i Dagen 8. mars 2021