Fredsprisvinneren Dennis Mukwege er sterkt bekymret for den humanitære situasjonen i Kongo. Hver dag blir mennesker drept og mishandlet, og mange står i fare for å sulte. – Folket må gå sammen for å skape fred og bygge landet opp igjen, sier han.
Fredsprisvinner Denis Mukwege er gynekolog og menneskerettighetsforkjemper fra Den demokratiske republikken Kongo. I forrige uke møtte han blant annet generalsekretær Dagfinn Høybråten ved Rådhuset hvor han mottok Nobelprisen i 2018. Foto: Håvard Bjelland/ Kirkens Nødhjelp.
Øst-Kongo herjes av flere titalls væpnede opprørsgrupper. Bare siden oktober i fjor har hundretusener av mennesker blitt fordrevet i provinsen Nord-Kivu. Årsaken er den aggressive offensiven til opprørsgruppa M23 – en gruppe bestående av kongolesiske tutsier, som Kongo mener står i ledtog med nabolandet Rwanda.
I tillegg står mer enn 27 millioner mennesker i fare for akutt matusikkerhet i landet. Det tilsvarer omtrent en tredjedel av landets befolkning.
Virkemidlene til opprørsgruppene er ofte brutale. Voldtekt, tortur og bortføringer brukes i utstrakt grad. Nærmere seks millioner mennesker er nå drevet på flukt internt i landet.
– I krig og konflikt øker antallet overgrep mot sivilbefolkningen drastisk. Det ser vi tydelig på sykehusene i områdene som er berørt av urolighetene, sier Denis Mukwege.
Han er gynekolog og menneskerettighetsforkjemper, og leder av Panzi Hospital, et sykehus i Øst-Kongo som har spesialisert seg på å ta imot og behandle kvinner som er utsatt for seksualisert vold. Gjennom sin klinikk i byen Bukavu har han hjulpet et titalls tusen kvinner med skader etter voldtekter. I 2018 ble han tildelt Nobels fredspris sammen med irakiske Nadia Murad for kampen mot seksualisert vold i krig.
I forrige uke var han i Oslo der han blant annet møtte generalsekretær Dagfinn Høybråten. Kirkens Nødhjelp har samarbeidet med Mukwege og støttet hans arbeid helt siden 1994, da han ledet et arbeid med et mobilt sykehus som behandlet kvinner med skader i underlivet etter krigsvoldtekter. Ved hjelp av krefter fra Norge blant annet, fikk han bygget Panzi Hospital og i 1999 stiftet han Panzi Foundation.
Dessverre er voldtekt fremdeles et stort problem i Øst-Kongo, og en den del av den måten væpnede grupper terroriserer befolkningen på. Kirkens Nødhjelp har bekjempelse av seksualisert vold som et av våre organisasjonens tre viktigste arbeidsområder – både med forebygging og hjelp til dem som har opplevd det.
Mukwege mener nye institusjoner, militære og politistyrker må på plass for å skape fred i landet. Befolkingen må også få mer kunnskap om betydningen av demokrati og egne rettigheter. Det er også avgjørende med et rettssystem som bekjemper korrupsjon og straffrihet for forbrytelser.
– Korrupsjon og straffrihet ødelegger absolutt alt. Derfor trenger vi ledere som med integritet viser befolkningen hva som må gjøres, og som tror på landet og en demokratisk løsning. Det er et stort behov for utdanning og sterke krefter som bidrar til bygge landet opp igjen, sier Mukwege.
– På hvilken måte må sivilsamfunnet bidra i dette?
– Dersom befolkningen ikke forstår hva et demokrati er - og du ber dem om å stemme, så vil de bare stemme på en brusflaske til tross for at det handler om deres framtid. Sivilsamfunnet, bistandsorganisasjoner og kirkesamfunn er også viktige for å skape fred i landet, sier Mukwege.
– Hvordan har Nobels fredspris bidratt i kampen for fred og demokrati?
– Nobels fredspris har gitt oss en plattform der stemmen vår blir hørt, og vi har fått frem i lyset hvordan kvinner rammes av seksualisert vold i krig. Men dessverre så har vi ennå ikke klart å skape fred i landet, sier Mukwege.
Generalsekretær Dagfinn Høybråten i Kirkens Nødhjelp sier Mukweges appell til verdenssamfunnet må bli hørt.
– Det blir ingen varig endring uten fred, og ingen varig fred uten rettferdighet. Kirkens Nødhjelp står sammen med Dr. Mukwege i kampen mot kjønnsbasert vold og for fredsbygging, sier Høybråten
Publisert: