Natalya fra Ukraina: Vi må være positive!

AV: Håvard Hovdhaugen, feltkoordinator i Ukraina.

I over en måned har jeg vært i Ukraina, hvor jeg nå jobber en periode for Kirkens Nødhjelps søsterorganisasjon, Swiss Church Aid. Det er krevende dager der hvor jeg befinner meg, ikke langt fra frontlinjen. Sammen med lokalt ansatte jobber jeg for å nå ut til sivilbefolkningen med helt nødvendig nødhjelp.

Mange har behov for nødhjelp, vi er tilstede sammen med vår sveitsiske partner.

Dette er første gang jeg jobber i et land med en pågående krig. Da jeg krysset grensen fra Polen til Ukraina en sen kveld i begynnelsen av mars var det også mitt første besøk til landet som er offer for Russlands aggresjon. Jeg visste ikke helt hva jeg hadde i vente, men gikk om bord i nattoget som skulle ta meg til Kyiv åpen for det meste og ganske spent på hva som lå foran meg. 

I tillegg til krigens brutalitet har folkets innstilling og tro på framtida gjort inntrykk.

Jeg har blitt overrasket på flere områder. Men kanskje det som er mest slående er hvordan ukrainere flest,  klarer å bevare en normalitet i dagliglivet og fortsatt evner å se positivt på framtida. Selv i de områdene jeg befinner som er virkelig hardt rammet av krigen. 

Men på den annen side, hva er alternativet? 

Jeg har besøkt områder som nylig har vært utsatt for bombing, utbrente bilvrak på gata og knuste vinduer i boligblokkene rundt på alle kanter. Vi var der for å dele ut materialer og utstyr for å reparere ødelagte boliger. 

Kontrasten mellom hverdagsliv og krig er så tydelig. På gatene rundt meg foregår helt dagligdagse vedlikeholdsoppgaver, det legges ny asfalt, gatene feies, trafikkskilt monteres. Samtidig som det kommer en strøm av mennesker som har fått boligene sine ødelagt av bomber.

Det er store ødeleggelser i mange av byene nær frontlinjen.

På gater og samlingspunkter i de fleste byene i Ukraina er disse spesiallagde bomberommene et vanlig syn. Alarmen går mange ganger daglig.

Tilbake til Natalya, som jeg møtte for litt siden på et tettsted hvor vi var i gang med å dele ut hygienepakker til en hardt prøvet befolkning. Hun var sosialarbeider for de lokale myndighetene og jobbet med eldre, syke og funksjonshemmede. 

Felles for mange av de hun jobber med er at de ikke klarer å komme seg til utdelinger av nødhjelp selv, men er avhengig av hjelp fra andre. Så Natalya kom med transportsykkelen sin og hentet hygienepakker for flere av de hun jobbet med. Jeg ble stående og snakke med henne utenfor lokalet der utdelingen foregikk og hun fortalte hvilken vanskelig situasjon mange av de eldre og syke i området her befant seg i. Selv før krigen hadde de fleste av disse et utfordrende liv sier hun, med dårlig økonomi og store helseutfordringer. Nå har det blitt enda verre. Den hjelpen de mottar fra dere er viktig i den veldig vanskelig situasjon de befinner seg.

Jeg spør henne hvordan hun ser på framtida, og midt i krigen har hun troen på at den vil ta slutt. - Jeg tror det må ta slutt en gang. Vi må beholde troen, være positive. Det er det eneste vi kan gjøre.

Publisert: onsdag 17. april 2024 13.56.12