Med oljefondet setter Norge et gigantisk fotavtrykk på verdens klima. Men denne uka kan Stortinget gjøre oljefondet til en motor for det grønne skiftet.
Vi i Kirkens Nødhjelp ser hver dag hvordan klimaendringene rammer verdens fattige aller hardest. Det er de som har bidratt minst til trusselen skaperverket nå står overfor, som er de som merker effekten av en varmere klode på kroppen.
For mindre enn et halvt år siden imponerte verdens ledere med å vedta en ambisiøs global klimaavtale – mer ambisiøs enn mange hadde forventet. Nå er det internasjonale rammeverket på plass, og ansvaret for å implementere de ambisiøse målene er flyttet tilbake til politikerne i hvert enkelt land. Følges ikke Paris-avtalen opp nasjonalt, er den ingenting verdt.
Heldigvis er arbeidet i gang her hjemme. Politikerne tar for seg sektor for sektor og prøver å komme frem til løsninger som får ned utslippene. Er biodrivstoff en god løsning som kan få ned utslippene? Er det planlagte vindkraftanlegget i Trøndelag et godt klimatiltak? Så lenge klimaspørsmålet står på dagsorden, er det håp.
Men det er en elefant i rommet. Eller snarere en mammut. Oljefondet, som er basert på inntekter fra olje og gass, er for øyeblikket verdt over 7000 milliarder kroner. Fondet har et gigantisk fotavtrykk på verdens klima.
Norges Banks egne tall beregner at oljefondets investeringer stod for utslipp av til sammen 87 millioner tonn CO2 i 2015. Det er 64 prosent mer enn Norges egne utslipp. Likevel nevnes oljefondet for sjeldent i norsk klimapolitikk. Oljefondet er ikke nevnt med ett ord i Stortingets klimaforlik fra 2012, og klimaproblematikken er knapt med når man diskuterer oljefondets fremtid i finanskretser.
Denne uka skal Stortinget avgjøre om oljefondet får investere mer i fornybar energi. I oljefondets mandat er det slått fast at god avkastning på lang sikt forutsetter miljømessig bærekraftige investeringer. Det vil være behov for 12.100 milliarder dollar i investeringer i fornybar energi de neste 25 årene, ifølge en rapport fra Bloomberg. Dette er en stor mulighet for oljefondet.
Aldri før har verden investert så mye i fornybar energi som i 2015, men Europa henger etter.
Det grønne skiftet påvirker verdensøkonomien. Risikoen i fossilinvesteringene øker og fornybarinvesteringer blir stadig mer lønnsomme. 1,4 milliarder mennesker mangler tilgang til elektrisitet. Samtidig som energibehovet går opp, må klimautslippene ned. Den eneste løsningen på dette er en kjempesatsing på fornybar energi – spesielt i fattige land. Ikke bare vil fornybar energi bidra til å dekke framtidens energibehov, men investeringer i denne energisektoren vil gi god avkastning på sikt.
Framtidens økonomi vil bli grønnere. Oljefondet har potensial til å bidra i denne utviklingen og slik løfte verden raskere inn i det grønne skiftet.
En innvending mot investeringer i fornybar energi har vært at avkastningen på slike investeringer de siste årene har vært variabel og risikoen har vært høy. Det er ikke sikkert at vi kan høste god avkastning neste år.
Men oljefondet har en langsiktig investeringshorisont og er ikke avhengig av kortsiktig gevinst. Da mener vi at det er klokere å satse på de langsiktige klimaløsningene fremfor å tenke maksimal avkastning ett eller to år frem i tid.
Skal vi investere i og for fremtiden, må vi investere der veksten kommer på sikt. I klimaavtalen fra Paris har verdens ledere forpliktet seg til å gjennomføre det grønne skiftet. En massiv oppskalering av fornybar energi er en nødvendig konsekvens av dette, og her kan oljefondet være tidlig ute med å hente gevinst fra et marked i vekst. Olje og gass har vært en gullgruve for Norge, men har samtidig gjort ubotelig skade på klimaet. Verden trenger nye, klimavennlige energikilder.
Ved å investere i fornybar energi, satser vi på løsninger som både vil være lønnsomme og bidra til å dekke verdens energibehov. Slik kan Norge også bidra til at det grønne skiftet også blir et skifte mot en mer rettferdig verden.
Publisert: