OL 2016 i Rio de Janeiro vil arrangeres på bakteppe av et politisk kaos uten sidestykke, i et land med økende forskjeller mellom fattig og rik. Allikevel vil Brasil fremstå som et festpyntet land, der mye ikke stemmer med virkeligheten. Men hva skjuler seg bak idrettsfestens blankpolerte fasade?
Kirkens Nødhjelp legger 2. juni frem rapporten "De ekskluderende lekene", om konsekvensene OL i Rio de Janeiro har for byens befolkning.
Last ned rapporten "De ekskludende lekene"
Bolig og tvang: 4 120 familier har blitt tvangsflytta for å gjøre plass til store infrastrukturprosjekter knyttet til mega-arrangementene pan-amerikanske leker, fotball-VM og OL. Disse prosjektene flytter på byens fattigste innbyggere, med voldelige og ulovlige midler, og tjener eiendomsinteresser og næringsinteresser.
Kollektiv transport: Byadministrasjonen i Rio de Janeiro har lovet en revolusjon av kollektiv transport, med ny infrastruktur. Vi ser at de enorme investeringene i transportsystemer er veldig ulikt fordelt i byen, de forbedrer transporten hovedsakelig i de velstående delene av byen. Samtidig har transport blitt 30 prosent dyrere for de fattige de siste seks årene.
Arbeidsforhold: Å skape arbeidsplasser har vært en av de viktigste argumentene fra de lokale myndighetene for å rettferdiggjøre de store investeringene i utvikling knytta til mega-arrangementene. Men i praksis har Rio de Janeiro gått i motsatt retning, ved å undertrykke gateselgere og medvirke til utnytting av arbeidere i store byggselskaper.
Arven fra lekene: Noen av de store investeringene til OL er de prestisjefylte arenaene. Mange av prosjektene som skulle styrke brasiliansk idrett har faktisk ødelagt treningsfasiliteter for mange idrettsutøvere og idrettssamfunn. Prosjektene har derimot styrket private interesser, som nærings- og boligprosjekter på arenaene og i områdene rundt.
Miljøvern: Siden Rio søkte om OL har miljøtiltak blitt kommunisert som en viktig del av lokalbefolkningens arv etter lekene i 2016. Så langt er resultatet ganske så annerledes. Seilearenaen har helsefarlig forurenset vann, og utbygginger av arenaer og infrastruktur har ødelagt vernede naturområder. Disse tiltakene har fullstendig ignorert brasiliansk miljølovgivning. Ironisk nok har de samme miljølovene blitt brukt som hjemmel for fjerning av hele nabolag, og voldelig tvangsflytting av familiene som bodde der.
Militarisering, sikkerhet og rasisme: Rio de Janeiro har satt inn store ressurser på sikkerhetstiltak fram mot mega-arrangementene. Politiets sikkerhetsoperasjoner har forårsaket mange dødsfall, og det foregår spesielt de områdene som er nærmest OL-anleggene. Tallene på politidrap øker i år med store arrangementer. I 2007, da Rio de Janeiro var vertskap for de pan-amerikanske lekene, ble 1330 personer drept av politiet. Politivold og andre menneskerettighetsbrudd under politiets operasjoner går oftest utover svarte, unge menn.
Barn og ungdom: Det har skjedd mange typer brudd på barn og unges rettigheter i forbindelse med mega-arrangementene i Rio de Janeiro. Sikkerhetsstyrkers voldsbruk, særlig under det "fredsskapende arbeidet"; tvungen utkastelse fra boliger; seksuell utnyttelse; og barnearbeid. Under fotball-VM i 2014 registrerte hjelpetelefonen ‘Disque Denúncia’ 1 658 flere anrop om brudd på barns rettigheter enn den samme måneden året før, som var 9 753 totalt.
Åpenhet og økonomi: Det er nesten utallige eksempler på manglende åpenhet når det gjelder anskaffelser, utgifter, og kontroll av det store budsjettet for infrastruktur rundt mega-arrangementene i Rio de Janeiro. Regjeringa lovte at privat sektor skulle stå for majoriteten av utgiftene, men det viser seg at offentlige utgifter utgjør 62,1 prosent, altså større enn de private utgiftene.
Den norske rapporten er en oversatt og forkortet versjon av den engelske utgaven. Laste den ned her
Kommunikasjonsrådgiver Arne Grieg-Riisnæs,
E-post: agr@nca.no
Tlf: 472 78 855
Koordinator for Kirkens Nødhjelps Brasilprogram Christian Schøien,
E-post: chs@nca.no
Tlf: 993 89 809
Programsjef Kirkens Nødhjelps Brasilprogram Arne Dale,
E-post: ada@nca.no
Tlf: 918 80 207
Publisert: