Regjeringens kutt i støtten til sivilsamfunn er dramatisk, mener Kirkens Nødhjelp.
Støtten til sivilsamfunn kuttes med 15 prosent, fra 2,1 milliarder til 1,8 milliarder. Norge vil nå bruke mindre på sivilsamfunn enn på utgifter til flyktninger i Norge (1,9 mrd.)
– Dette er en struping av sivilsamfunnet. Sterke organisasjoner har i årevis bevist at vi oppnår gode resultater. Sivilt samfunn i sør sikrer at folk tar del i sin egen samfunnsutvikling – dette er avgjørende for å bygge demokratiske, deltakende samfunn hvor folk bryr seg om framtida. Det foreslåtte kuttet til sivilsamfunnet kan ødelegge dette arbeidet, sier generalsekretær Anne-Marie Helland i Kirkens Nødhjelp.
– Jeg begriper ikke at regjeringen vil strupe disse gode kreftene. Det er svært dårlig timing å kutte på dette området i en tid der sterke og profesjonelle aktører trengs mer enn noensinne, sier Helland.
– Vi ber Stortinget innstendig om å sørge for at dette kuttet nulles ut og endres til en økning, sier Helland.
Kirkens Nødhjelp reagerer også på at overgangsbistanden fjernes helt. Dette er midler ment for land som skal reise seg etter krig eller naturkatastrofer.
– Det er langt flere mennesker som dør av fattigdom enn av krig og konflikt. Derfor er det beklagelig atall overgangsbistand kuttes, sier Wenche Fone, leder i utviklingspolitisk avdeling i Kirkens Nødhjelp.
Regjeringen øker posten til flyktningtiltak i Norge med 13,5 prosent til 1,9 mrd.
– Norge er budsjettvinneren, også på bistandsbudsjettet. Det er et paradoks at rike Norge flytter penger fra verdens fattigste til eget land, sier Fone.
Det er vanskelig å få øye på hva Erna Solberg skal ha med seg til klimatoppmøtet i Paris i dette budsjettet, mener Kirkens Nødhjelp.
– Dette er året da verdens ledere er nødt til å ta sats dersom vi skal klare å bremse klimakrisen. Da er det underlig at regjeringens klimasatsing er så laber, sier Ingrid Næss-Holm, klimarådgiver i Kirkens Nødhjelp
Bevilgningene til FNs grønne klimafond som ble annonsert i fjor står på stedet hvil, og det er heller ingen økning til andre internasjonale klimatiltak.
– Verdens fattige har behov for enorme ressurser for å tilpasse seg klimaendringene. Dette er en kostnad utviklingslandene ikke kan bære alene, sier Næss-Holm.
Publisert: