Siden november i fjor har krigen herjet i Tigray og sendt nærmere 70.000 flyktninger til Sudan. I leiren Tuneybah bygger Kirkens Nødhjelp toaletter og dusjer, men nå er alt ødelagt av uvær.
Telt, doer og dusjer er ødelagt av regn og vind. Hele leiren er bygd på leire, og det er umulig å få feste til tentplugger i gjørma.
Leiren, som har blitt en trygg havn for flyktninger fra krigsherjede Tigray i Etiopia, ligger på leiregrunn. Det har skapt store problemer nå som regntiden har startet.
– Det er en varslet katastrofe, sier vår landdirektør i Sudan, Berte Marie Ulveseter.
Toaletter, dusjer og telt har falt sammen. Nå står 20.000 mennesker uten mulighet til å gå på do, samtidig som over halvparten av teltene er totalskadd.
– Jeg kunne merke et eget smertetrykk da jeg kom inn i leiren. Folk sitter bare og gråter, det er helt hjerteskjærende og forferdelige skildringer fra leiren, sier vår landdirektør i Sudan som forteller om så mye smerte og sorg.
Hele leiren har nå blitt et eneste stort gjørmehull. Alle leirene for flyktningene fra Etiopia er bygd på leire, og de har nå glidd ut.
Kirkens Nødhjelp er med på å bygge opp leiren, og bygger toaletter, dusjer og driver et senter for kvinner utsatt for kjønnsbasert vold.
Vi jobber nå med å dekke de mest akutte behovene, blant annet trygge doer, hygieneartikler, tepper og psykososial støtte, slik at vi sammen kan bygge opp leiren igjen.
Vinden og regnet har tatt tak i doene og ødelagt dem. Nå jobber vi med å bygge dem opp igjen.
Kirkens Nødhjelp skal totalt bygge 546 latriner i tillegg til å drive et senter for sårbare kvinner i leiren som ligger to timer utenfor Gedaref i Sudan, på grensa til Sudan. Nå i regntiden tar det dobbelt så lang tid å komme seg til nærmeste sivilisasjon.
– Behovene for psykososial støtte er enorm, sier Ulveseter.
Blant annet har Hareka Birnane Gebreserss fortalt om flukten sin. Familien hans på seks reddet livet ved å krabbe gjennom kornåkeren.
– Vi var livredde, sier han.
Han kan nesten ikke tro at de overlevde angrepet i Mai Kadra. Mens naboer ble drept av soldater som gikk fra dør til dør med kniv, øks og skytevåpen, ble vi reddet av skuddene hos naboen, forteller han.
For lyden av skuddene ble farevarselet som fikk familien ut av huset og inn i åkeren.
– Vi løp alt vi kunne ut av huset og inn i åkeren. Der krabbet vi og ålet oss fremover, slik at de ikke skulle se oss. Jeg har aldri vært så redd i hele mitt liv.
Hareka Birnane Gebreserss og familien hans flyktet fra Mai Kadra i Etiopia ved å krype gjennom åkeren. Slik kom de seg unna.
Også Abrahet Kahsai har fortalt om en farlig flukt. Selv ble hun født på flukt fra Etiopia til Sudan i 1985. Nå har krigen i Tigray igjen ført henne over grensa, denne gang med ansvar for fire døtre. Mannen hennes ble borte under flukten.
– Jeg er så bekymret for mannen min, jeg er redd han er død. Datteren min, Hermela, våkner om natten og er så redd. Selv har jeg hjertebank, panikkanfall og jeg er så utrolig sliten. Men jeg må holde meg sterk for jentene mine.
Abrahet Kahsai kom bort fra mannen sin i flukten, siden har ingen hørt fra han. Her med datteren Hermela.
Vil du hjelpe oss med å bygge opp leiren igjen? Vipps et valgfritt beløp til 2426.
Publisert: