Uten imamer og prester når vi ikke nye FN-mål!

I en urolig verden kan religion bidra til konflikt, men også til løsning. Skal verden skal lykkes med sine nye FN-mål, må vi religiøse ledere bidra. Vi ber derfor norske myndigheter om å ta imot en utstrakt hånd!

Trossamfunn bidrar daglig til bærekraftsmålene gjennom arbeid med skole, helse og ikke minst hjelpearbeid blant dem som trenger det mest.Men religiøse aktører kan også bremse utvikling: Likestillingsarbeidet er et område som møter både støtte og motstand internt i våre samfunn. Disse uenighetene må ikke skygge for det viktige arbeidet med FN-målene.

Statsminister Erna Solberg har tatt en viktig lederrolle for å få satt i gang arbeidet med å realisere bærekraftsmålene. Uten politisk vilje vil lite endring skje, sa hun i en tale i Sør-Korea 16. april i år. Vi vil legge til at uten å ta religions betydning på alvor, vil de heller ikke lykkes.

Statsministeren la vekt på at nasjonale myndigheter må iverksette gjennomtenkte strategier, planer og investeringer for at bærekraftsmålene skal gå fra ord til handling. Hun legger hovedansvaret for gjennomføringen av bærekraftsmålene der de hører hjemme: hos våre folkevalgte. Med en så engasjert og tydelig statsminister er det underlig at Norge ikke har utarbeidet en tiltaksplan for hvordan bærekraftsmålene skal realiseres gjennom både innenriks- og utenrikspolitikken vår. Her har både Sverige og Danmark gjort et langt mer offensiv og forpliktende arbeid.

Derfor utfordrer vi norske myndigheter:

  1. Norge må la seg forplikte på en tiltaksplan for hvordan FNs bærekraftsmål skal forandre liv både hjemme og ute;
  2. Religiøse aktører bør spille en viktig rolle i dette arbeidet.

Folkelig engasjement

Statsministeren er også tydelig på at uten folkeengasjement, vil ikke bærekraftsmålene lykkes. Det er her vi som trosbaserte aktører kommer inn. Vi lever tett på andre deler av verden som norske medlemmer av globale religiøse samfunn og som trosbaserte utviklingsaktører. Vi har tett kontakt med partnere og trosfeller i andre land, og vi blir utfordret og berørt av historier til de mange som lever i langt mer krevende situasjoner enn vår.

På tross av ulikheter mellom oss, står vi samlet i troen på at vår felles moralske oppgave handler om hvordan vi som samfunn beskytter menneskeverdet og behandler de svakeste blant oss. Religion er ikke bare tro, men også handling. Og nettopp det praktiske, humanitære fokuset i verdens religioner samler oss sterkest. Bærekraftsmålene hjelper oss til å konkretisere hvordan vi skal jobbe med våre felles utfordringer. Vi gleder oss derfor over de ambisiøse bærekraftsmålene og vil bidra til å oppnå dem.

Flyktningsituasjonen som har oppstått i kjølvannet av krigen i Syria og Nord-Irak, bekrefter tydelig at det som skjer ute har konsekvenser her hjemme, og motsatt. Vår utenriks-, handels- og klimapolitikk må gjenspeile denne realiteten. Vi i Norge må ta vår del av arbeidet for å nå de globale løsningene.

Utfordre religiøse og kulturelle normer som hindrer likestilling

Som trosbaserte aktører tar vi sterk avstand fra dem som i dekke av religion eller kultur forsvarer vold. Men vi vil mer enn å utfordre andre. Vi utfordrer også oss selv. Førstkommende fredag samarbeider vi derfor med FN og Norad om en konferanse i Oslo som tar opp spørsmål som opptar oss sterkt: behovet for likestilling i kampen mot fattigdom. I dag blir millioner av kvinner og jenter diskriminert, med liten tilgang til utdanning, arbeidsliv og juridiske rettigheter. Fattigdom øker risikoen for diskriminering. Vold mot kvinner og barn, i eller utenfor familien, er et stort samfunnsproblem, i Norge som i mange andre land.

Selv om det er en lang vei å gå, har kvinners stilling styrket seg dramatisk på globalt plan de siste femti årene. Religiøse samfunn har vært både pådrivere og motstandere av denne utviklingen. Spennet i meninger går ikke nødvendigvis mellom religionene, men i stor grad innenfor de ulike tradisjonene. I arbeidet med bærekraftsmålene var det motstand mot noen av temaene som faller inn under målene om god helse og om likestilling for kvinner og jenter.Særlig er tema som reproduktiv helse og seksualitet omstridt.

Selv om det er uenighet i våre samfunn om noen av disse spørsmålene, er det vår overbevisning at dialog internt er veien å gå for å oppnå vårt felles mål: å styrke hvert menneske til å leve et godt liv i trygge samfunn. Uenighetene våre kan ikke hindre arbeidet med å sikre kvinner og barn sterkere juridisk vern; rett til skolegang; helsetjenester og arbeidsmarked. Vi vil jobbe for å utfordre kulturelle, sosiale og religiøse normer som hindrer dette.

Av:

Ingrid Rosendorf Joys, Rådsleder, Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn
Knut Refsdal, Norges kristne råd
Elizabeth Laura Walmann, Assisterende generalsekretær i Digni
Berit Hagen Agøy, Mellomkirkelig råd
Anne-Marie Helland, generalsekretær, Kirkens Nødhjelp

Dette innlegget stod på trykk i Vårt Land 19.05.2016

Publisert: