Risikerer bunnløs gjeld etter COVID-19

Vi kan ikke tillate at koronakrisen fører til et tapt tiår og en tapt generasjon!

zambia1.jpg

Zambia er et av landene som står foran en mulig statskonkurs etter koronakrisen. Landet har siden 2012 lånt store beløp på internasjonale markeder og fra Kina. De var allerede i en kritisk situasjon ved utgangen av året. Foto: Kirkens Nødhjelp.

Av Kjetil G. Abildsnes

Tirsdag 2. juni diskuterer FNs økonomiske råd ECOSOC hvordan responsen etter Covid-19 skal finansieres. Norge leder rådet og vår FN-ambassadør Mona Juul leder møtet. Et viktig tema må være hvordan en betalings-frys kan utvides til alle kreditorer og for alle land som ber om det, og en plan for en rettferdig og åpen gjeldsforhandling når verden får kontroll over viruset.

En generasjon står i fare for å tape sin framtid. Uten gjeldsslette vil mange utviklingsland bli tvunget til å kutte i helse og utdanningstilbudet for å betjene gjeld etter koronakrisen.

Når en ekstern krise rammer, som Covid-19, en syklon, eller annet, så må det finnes et rammeverk for å redusere gjeld til et bærekraftig nivå slik at en stat ikke blir tvunget til å betale gjeld på bekostning av grunnleggende behov til befolkningen.

Utvikling krever gjeldsslette

Utvikling krever gjeldsslette het det på 90-tallet da den forrige gjeldskrisen holdt utviklingsland i et økonomisk jerngrep. Da som nå hadde gjelden bygd seg opp som et resultat av billig kreditt og uansvarlig utlån etterfulgt av en økonomisk krise som økte lånekostnadene. Til tross for en streng økonomisk sparepolitikk så var gjelden umulig å betjene. Det vil også være tilfelle i dag.

Land har nå en historisk høy gjeldsbyrde - 170 % av BNP ifølge Verdensbanken - som omtaler dette som den fjerde store bølgen av gjeld. 124 av 154 utviklingsland har i dag et kritisk høyt gjeldsnivå. 46 land bruker mer på gjeldsbetjening enn på helsetjenester. Dette var situasjonen før Covid-19. Etter Covid-19 så har FN anslått at utviklingsland trenger 2500 milliarder dollar for å komme seg gjennom krisen!

Så langt har de fattigste landene fått et lite pusterom. I første omgang får 25 land slettet sine betalinger til IMF for de neste 6 månedene og lavinntektsland får utsatt sine betalinger på lån til G20-land ut 2021. Det er dette katastrofefondet i IMF (CCRT) regjeringen øker støtten til i revidert nasjonalbudsjett. Private kreditorer har foreløpig ikke gått med på tilsvarende betalingsutsettelse, og det er lite sannsynlig at det vil rette seg etter G20s anmodning om solidaritet. Det er dårlig nytt. Uten dyp og omfattende gjeldsslette må vi forvente at mange land havner i store gjeldsproblemer. Noen land som Zambia, Ecuador og Rwanda har varslet at de har problemer, Argentina og Libanon er allerede i forhandlinger med sine kreditorer.

Må jobbe for bærekraftsmålene

2020-årene er tiåret da verdenssamfunnet må jobbe for å nå bærekraftsmålene og løse klimakrisen. En ny gjeldskrise vil gjøre det enormt vanskelig å takle den umiddelbare helsekrisen og den økonomiske krisen, og klimakrisen som venter rundt neste sving.

1990-tallets store gjeldskrise ble løst ved gjeldsslette. Rundt 113 milliarder dollar ble slettet i perioden 1997-2005. Gjelden til Verdensbanken og Det internasjonale pengefondet ble finansiert over bistandsbudsjettet. Og det virket. Land kunne igjen øke sine utgifter til helse og utdanning. Dessverre fikk man ikke på plass regler og mekanismer som kunne hindre oppbygging av en ny gjeld som ble umulig å betjene. Både låntaker og långiver må sikre at et lån er ansvarlig og bære risiko hvis noe går galt.

Det betyr en internasjonal gjeldsforhandlingsmekanisme eller tilsvarende der utlåner og låntaker deltar på like vilkår. Og, det betyr betalingsstans, en frys av gjeldsbetjening ved store katastrofer som Covid-19.