En søyle av vann danser mot den skarpblå himmelen. Midt i vannspruten står Agnes og bobler av glede. Hun har nettopp smakt friskt, naturlig og rent vann for første gang.
Agnes er 13 år, og bor i landsbyen Munguli i Tanzania. Hun elsker å se på dansevideoer fra Botswana og dyredokumentarer. Hun synger i kor i kirka. Hun spiller håndball med vennene sine.
Alt dette har Agnes nesten aldri tid til. Hun er en av millioner av kvinner og barn som bruker timesvis av dagen sin på å hente vann.
Agnes ble kjent for mange av oss i kampanjefilmen for Kirkens Nødhjelp under fjorårets TV-aksjon. Den lille, vevre jenta med den tunge vannbøtta på hodet ble symbolet på alle de nær 700 millioner menneskene som mangler tilgang til rent og trygt vann.
Etter rekordresultatet under fjorårets TV-aksjon er Kirkens Nødhjelp nå i gang med å gi 1,3 millioner mennesker i åtte land tilgang til rent vann. Agnes er en av dem som nå får livet sitt forandret.
Hver dag står Agnes opp klokka seks. Hun lager grøt til seg og familien, før hun går for å hente vann. Hun bruker en time på den åtte kilometer lange veien fra huset til vannhullet.
Agnes har flere arbeidsoppgaver gjennom dagen. Men ingenting er så tungt som å hente vann.
- Jeg blir sliten av å hente vann. Jeg hviler litt på veien for å få mer energi, men det er veldig langt å gå. Noen ganger er jeg sliten i hele kroppen, og får vondt i nakken. Da henter broren min vann for meg i stedet, forteller Agnes.
Mens kyr og geiter vasser gjennom vannhullet, fyller Agnes bøtta si med ti liter skittent, forurenset vann. I Munguli finnes det ikke rent vann. Unge jenter, barn og gravide kvinner går mange kilometer hver dag for å hente vann til familiene sine. Vann de vet de blir syke av.
Barn som Agnes må ofte være hjemme fra skolen med feber, diare og magekramper fordi de har drukket det farlige vannet.
- Vi kan bli veldig syke av vannet. Noen ganger får vi veldig vondt i magen og får diare. Da kan vi ikke gå på skolen. Alle blir syke av vannet, særlig de minste barna. Når vi har tid, koker vi vannet, men det har vi ikke alltid tid til, forteller Agnes.
Fordi Agnes bruker så mye tid på å hente vann, kommer hun ofte for sent på skolen. Hun får heller ikke så mye tid til å gjøre lekser.
Men nå skal livet til Agnes snart forandre seg. Ved solnedgang en mandag ettermiddag i juni kjører fire digre lastebiler den humpete veien til Munguli. Lastebilene er fullastet med tungt boreutstyr.
Det som skal forandre livet for Agnes og de andre menneskene i landsbyen, ligger gjemt 80 meter nede i bakken. Friskt, rent og trygt vann.
På forhånd har Kirkens Nødhjelps vannekspert Zachayo Makobero gjort hydrologiske undersøkelser for å finne stedet med størst sjanse for å treffe vann. Han tar ikke feil. Allerede den første dagen står vannspruten opp fra borehullet.
Tre dager senere kan Agnes endelig smake sine første dråper rent, trygt vann. Hun gjør store øyne. Det smaker ikke salt! Det smaker godt!
- Jeg er veldig glad. Det rene vannet vil gjøre oss mindre syke, og det blir mye kortere å gå. Da trenger jeg ikke å bruke så mye tid på å gå og hente vann, sier Agnes.
- Nå får jeg mer tid til å gjøre lekser, ta meg av småsøsknene mine og til å leke med vennene mine. Det gleder jeg meg til!
Agnes drømmer om å bli lærer, slik at hun kan være med på å forandre livet til andre barn. Agnes sin onkel, Eliudi Balanda Pangani, er sikker på det nå blir lettere for Agnes å oppfylle drømmen sin.
- Dette vannet vil gjøre at hun får mer tid på skolen og byrden med å hente vann vil bli mye mindre for både henne, familien min og hele landsbyen, sier han.
Rent vann forandrer liv. For Agnes er det rene vannet i brønnen fra Kirkens Nødhjelp et stort skritt på veien mot en enklere hverdag – og en tryggere fremtid.