Grensesprengende nødhjelp
Av: Anette Torjusen
Foto: Håvard Bjelland, Kirkens Nødhjelps arkiv, Kristin Berg og Coopi
Av: Anette Torjusen
Foto: Håvard Bjelland, Kirkens Nødhjelps arkiv, Kristin Berg og Coopi
Sudans historie er full av kriger, tørkekatastrofer og hungersnød. Men når flyktninger fra nabolandene banker på døra, åpner de grensene.
I våre 50 år i landet har vi sett hvordan grenser åpnes for folk i nød. Helt siden 1971 har vi vært på bakken, hovedsakelig i sør i det som i dag er Sør-Sudan, tett på konflikter, krig og katastrofer.
– Ære være Sudan som nå åpner grensene sine. Sudan er kjent for stor gjestfrihet, og det viser de virkelig nå ved å holde grensen sin åpen for alle flyktningene, sier Berte Marie Ulveseter, landrepresentant i Sudan.
Sudan er et land med store behov, men grensene er åpne for mennesker på flukt fra Eritrea, Tsjad, Etiopia, Sør-Sudan og Den sentralafrikanske republikk.
– Dette kommer i tillegg til alle prøvelsene Sudan har vært gjennom som blant annet covid-19 og flom. Dette er krevende for et av verdens fattigste land som sliter med skyhøy inflasjon, politiske konflikter og allerede har mange flyktninger.
En av dem som kjenner Sudan godt, er Stein Villumstad. Hans første møte med landet var i 1986. Da borgerkrigen herjet, folk ble sultet ut som en krigstaktikk, landeveier stengt og det var nærmest umulig å komme frem med hjelp.
–Jeg forstår hvorfor mange har landet under huden. Det er noen som har sagt at har du en gang drukket av Nilens vann, vil du alltid vende tilbake. Folket, naturen og historien er annerledes og fascinerende.
Kolonisert av Storbritannia og Egypt, attraktivt på grunn av bomullsplantasjer, gullgruver og store kornområder. Men fattigdom og nød. Krig og konflikt, kamper mellom nord og sør. Hungersnød og vannmangel.
Kirkens Nødhjelp måtte gå nye veier for å få hjelpen frem, forteller Villumstad. Da alt var stengt og krigen herjet, måtte vi bli gode på samarbeid. Bygge relasjoner med folk på bakken, kirker og lokale partnere.
Nøkkelen til hvem Kirkens Nødhjelp er i dag. Vi kommer frem med hjelp sammen med våre partnere. Som på grensa til Etiopia nå.
- Takket være tettere samarbeid med partnere, kom vi inn i geriljakontrollerte områder, kunne gi nødhjelp til begge parter og spille en viktig rolle i fredsarbeidet som sikret et selvstendig Sør-Sudan, sier Villumstad.
Når vi nå ser bildene av folk som strømmer over grensa fra Etiopia i dag og flere tiår gamle bilder fra Sudan, er det mange fellestrekk.
Nå i denne situasjonen åpner Sudan igjen grensene sine for flyktninger. Her i Norge er det et parti som ønsker null flyktninger, og så ser du til Afrika, der land etter land tar imot hundretusenvis. De gjør det beste ut av det og aksepterer det. Det har vi mye å lære av.
Kari Øyen er Kirkens Nødhjelps landrepresentant i Sør-Sudan. Hun er ikke i tvil når hun skal si hva hun liker aller best med landet.
- Folka, folka, folka.
- Folk i Sør-Sudan har en utrolig overlevelsesevne, til tross for at de har vært gjennom. De har gjennomlevd mange år med konflikt, mange har lite mat, ofte knapt et måltid per dag. Livet er en kamp for å overleve. Naboer hjelper hverandre der de kan. Der har vi mye å lære i nord.
- Det at nabolandene hjelper hverandre med flyktninger, gjør at landene også bindes tettere sammen. Sudan tar imot flyktninger fra Sør-Sudan og Etiopia, Etiopia tar imot flyktninger fra Somalia, Eritrea og Sør-Sudan. Uganda tar imot flyktninger fra Kongo og Sør-Sudan. Men det er også krevende fordi de allerede har små ressurser.
50 år på bakken har gitt oss både kunnskapen og erfaringen vi trenger i kampen mot alt fra klimaendringer, konflikter, covid-19 og flom. Men de humanitære behovene er enorme, noe flukten fra Tigray til Sudan har vist. Derfor kjemper vi hver eneste dag for en rettferdig verden, slik at vi kan forandre. For andre.
