På få minutter ble flere tusen mennesker begravd i ruiner da et jordskjelv rammet Syria i februar. Kirkens Nødhjelp har jobbet i landet i flere år og var raskt i gang med en respons for å hjelpe de berørte. Dette er historiene til noen av menneskene vi møtte.
Tekst: Arne Grieg Riisnæs
Foto: Håvard Bjelland / Kirkens Nødhjelp
- Vi bråvåknet av at huset ristet, og da taket kollapset over oss var jeg helt sikker på at vi skulle dø. Alt var bare mørkt, støvete og ødelagt. Rundt oss hørte jeg folk som ropte og skrek etter barna sine, etter mamma og pappa. Noen hylte av smerte. Etter en stund kom den stille gråten. Det var helt forferdelig, forteller Amina.
Vi møter henne og barna, Asala og Nader, på en barneskole i sentrum av Aleppo. Etter å ha mistet den lille leiligheten og de få eiendelene sine i jordskjelvet, får de nå midlertidig tak over hodet og det alle mest nødvendige.
- Jeg mistet mannen min i krigen, og vi klarte oss bare så vidt på den lille lønnen jeg hadde som vaskehjelp. Nå har vi ikke noe sted å bo, jeg har ingen jobb og de få eiendelene våre er borte. Dette er jo ikke noe liv. Jeg aner ikke hvordan, men vi skal klare oss på et vis. Og inntil da er jeg så takknemlig for all hjelpen vi får fra dere, forteller Amina.
Ayman fra Aleppo mistet 16 av 21 familiemedlemmer da huset de bodde i kollapset i jordskjelvet Som ved et under ble han og kona, samt deres tre barn, gravd ut av ruinene - i live.
- Det er ikke til å fatte, men vi klarte oss. Jeg var lykkelig over at mine nærmeste overlevde, men samtidig i voldsomt sjokk. Jeg kunne ikke begripe at absolutt alt av min øvrige familie lå knust i ruinene. Det tok mer enn to uker før jeg klarte å ta inn over meg hva som faktisk hadde skjedd. Fortsatt sliter jeg med å forstå katastrofen som har rammet oss, dette marerittet, forteller Ayman.
Han lå i mer enn ti timer under ruinene, uten noen mulighet til å komme seg løs.
- Mens jeg lå der og trodde at alle barna og min kone Amani var drept, hørte jeg alle skrikene etter hjelp. Jeg klarte ikke å skille stemmene. Det var bare så grusomt.
Ayman holder hardt i hånden til sin datter Huda (15) der de står ved restene av det som en gang var hjemmet deres.
Huda var en av de siste hjelpemannskapene fikk løs. Da de trakk henne ut, hadde hun hodeskader og et brukket ben – men hun var i live!
Under haugen av knust betong og forvridd metall ligger mange av de døde fortsatt begravet. Familien, naboer og venner har ikke hatt utstyr til å komme seg dypere ned og inn de enorme restene av den fem etasjer høye bygningen. Med sterkt ødelagte bygninger rundt utgjør det også en stor fare å oppholde seg i ruinene.
Hvordan akkurat familien på fem kunne klare seg er det ingen som har svar på. Noen rundt oss snakker om en form for «lomme» i bygningsmassen. Da vi spør Ayman rister han bare stille på hodet. – Det er ikke til å fatte, men vi klarte oss.
Kirkens Nødhjelp var til stede i Syria da jordskjelvet rammet landet og områdene rundt 6. februar 2023.
Hundretusener ble husløse, og tusener ble begravet i ruinene på bare noen lange minutter.
Aleppo, Latakia og Hama var av de hardest rammede byene. Siden vi allerede var på plass i området tok det bare noen timer før våre partnere var i gang med livreddende innsats. Tepper, madrasser, medisiner, hygieneartikler, vann og varme måltider ble delt ut i de hardest rammede områdene.
Mer enn tjue mennesker mistet livet da boligblokken som lå vegg i
vegg raste sammen. Uten vegger i leilighetene forsøker de fattige familiene å opprettholde hverdagen.
Mahmoud var en av svært få som ble halt levende ut fra ruinene av den fem etasjer høye bygningen han og familien bodde i. Mange av de døde ligget fortsatt begravet i de enorme massene av betong og forvridd metall.
Med en kirkegård som nærmeste nabo bodde et titall familier i et enkelt og fattig område i sentrum av Aleppo. Jordskjelvet gjorde at de mistet mange av sine kjære, sine hjem og sine få eiendeler. Nå bor de selv på kirkegården der de får hjelp til det aller mest nødvendige av Kirkens Nødhjelp og våre lokale kirkepartner.
Mohammed (8) bærer stolt en stor hygienepakke tilbake til klasserommet der han bor sammen med mor Fatima, og søstrene Hanadi (6) og Zainab (4). På skolen bor de sammen med 158 andre husløse familier.
På tross av enorme lidelser gjennom borgerkrig og jordskjelv har den syriske befolkningen hele tiden vist en ukuelig livsvilje og overlevelsesevne. Under så voldsomme prøvelser må selv de mest ressurssterke samfunnene ha hjelp utenfra.
Minstejenta Zeinab sjonglerer stolt to vannkanner som familien har fått som en del av et hygiene- og kjøkkensett. Planen framover for trebarnsmoren Fatima er å skaffe seg en jobb og et lite sted å bo.
- Jeg orker ikke tanken på at barna mine skal bo på gaten, sier hun og ser bort på veslejenta si.
- Det er trangt her og vi har ikke mye til privatliv, men her er vi i det minste trygge, og vi får mat og det viktigste vi trenger, sier Fatima.
Kirkens Nødhjelp startet sin humanitære respons til Syria i 2012. Siden den gang har vi sikret millioner av syrere rent og trygt vann. Vi borer brønner som drives av solcellestrøm, rehabiliterer vannpumper og rørsystemer, og installerer vanntanker.
Samarbeidet med våre lokale partnere har vist oss hvor hjelpen trengs som mest. Sammen med dem har vi bygget opp kjennskap og kompetanse som gir mest mulig effektiv og bærekraftig humanitær hjelp. Våre partnere i Syria har tillit hos folket, der religiøsitet og tro er viktig. Dette gir Kirkens Nødhjelp både tilgang og troverdighet. I 2021 etablerte Kirkens Nødhjelp eget kontor i Damaskus.
Når 9 av 10 lever i stor fattigdom, og de aller fleste mangler det aller meste, da er hjelp utenfra livsviktig.
I 12 år har Kirkens Nødhjelp og våre partnere gitt denne hjelpen, og vi gir oss ikke. Vi vet at det nytter, og vi vet at hjelpen kommer fram. Vi ser det hver eneste dag – i Aleppo, i Latakia, i Homs og i utkanten av Damaskus.
Syrere er et robust og sterkt folk med stor kjærlighet for landet sitt. Det eneste de ønsker er å leve vanlige liv – som deg og meg. For å klare det trenger de trygt vann, tak over hodet og penger til mat. Vi vil fortsette å hjelpe dem på den veien – mot en trygg hverdag og et vanlig liv.
