Klimaendringene handler om oss

- Det er få i Kenya som driver med klimautslipp. De driver bare med klimatilpasninger, sier Ingrid Olava, som ble med Kirkens Nødhjelp til Kenya som klimavitne.

Ingrid Olava møter Nariku Inkera Samperu.
Møtet med Nariku Inkera Samperu gjorde inntrykk på Olava. Nariku var 12-barnsmor, og har aldri vært på sykehus. – De har jo et hjelpeapparat rundt kvinnene som føder, men det er langt unna hva norske gravide har tilgang på. Nariku trakk bare på skuldrene og sa at nå kunne hun gjøre det alene, sier Olava imponert. Foto:Hege Kristin Ulvin/Kirkens Nødhjelp.

- Turen til Kenya var interessant for meg nettopp fordi jeg ønsket å konkretisere problemer som for meg har virket uoverkommelige og abstrakte - og som jeg derfor har distansert meg fra. Klimaspørsmålene skiller seg fra andre problemer i samfunnet. Jeg var egentlig en av dem som blir sur av klimapolitikk, sier Ingrid Olava.

Kirkebakgrunn

Det var ikke unaturlig for Ingrid Olava å takke ja til å bidra på Kirkens Nødhjelps julekonsert i fjor. Uten Ten-Sing og miljøet i KFUM/KFUK hadde hun ikke vært musiker i dag, bedyrer hun. Hun har alltid følt seg hjemme i Den norske kirke, og kirkekonserter er hun vant med å holde. Da hun spurte venner og bekjente om hun burde engasjere seg for Kirkens Nødhjelp, fikk hun bare «tommelen opp» og positive tilbakemeldinger. Men, snakker hun med de samme vennene om klimasaken, får hun mer flakkende blikk og dårlige unnskyldninger.

- Klimasaken er et veldig vanskelig budskap å selge. Alle føler seg delaktig i problemet. Jeg flyr for eksempel alt for mye. Men, man må være stolt for det man faktisk får til. Jeg har endret matvanene til familien min, og vi spiser mye mindre kjøtt. Om alle i hele verden hadde innført en kjøttfri dag, hadde man løst mye både når det gjelder klima og matmangel i verden, sier Olava.

Genuint engasjert

Olava får som artist mange henvendelser om å bidra til mange ulike, gode tiltak. Mange har hun sagt ja til, men hun har følt på at det er vanskelig å skulle stille opp på ett enkeltarrangement for så å dra derfra uten å treffe de hun har hjulpet igjen. Et mer forpliktende samarbeid med Kirkens Nødhjelp passer henne derfor bra. Turen til Kenya gikk først og fremst til «Mully childrens family» og doktor Charles Mully som er grunnleggeren av barnehjemmet. Det vil si – det er snakk om tre gigantiske barnehjem med til sammen 2400 barn. På de 26 årene barnehjemmet har vært i drift, har svimlende 8000 barn fått omsorg og utdanning hos Mully. Et av disse sitter nå i parlamentet. Barnehjemmet startet for mange år siden med en spennende bigesjeft som Kirkens Nødhjelp har støttet helhjertet.

- Mully begynte jo med å dyrke jorda rundt barnehjemmene for å kunne gi barna mat. Så kom Kirkens Nødhjelp til og hjalp de med å bygge demninger og utnytte alle typer teknikker for å ta vare på regnvannet. Nå har Mullys barnehjem Kenyansk rekord i hvor mange maiskolber man kan dyrke på ett mål, og området rundt barnehjemmene er som en oase i ørken, sier Olava.

Ingrid Olava og Charles Mully
Ingrid Olava sammen med Charles Mully i ett av drivhusene ved barnehjemmet. Foto:Hege Kristin Ulvin/Kirkens Nødhjelp.

Du var der og plantet selv et tre. Men, hva er egentlig verdien med å plante et tre i ørkenen?

- De planter jo millioner av trær, noe som hjelper klimaet både lokalt og globalt. Vi kjørte gjennom ørkenen for å komme til barnehjemmet, og stoppet for å snakke med en kvinne som prøvde å høste i en helt tørr åker. Tre små maiskolber var alt hun hadde fått opp av den tørre jorden. Jeg har veldig lys hud, og brukte både faktor 50 og hatt for ikke å bli forbrent. Det var så varmt at da jeg trakk pusten, var det som å puste i en badstue. Nesten ikke til å holde ut. Så kjørte vi videre – i tre minutter – til barnehjemmet. Å komme inn dit var som å komme i en annen verden. Klimaet var helt annerledes, jeg kunne puste fritt og det virket ikke så varmt lengre, sier Olava.

Se filmen fra da Ingrid Olava var med Kirkens Nødhjelp i Kenya.

Langt fra glitter og glamour

Ingrid Olava var 25 år da hun formelig ble dyttet inn i en verden hun knapt nok ante eksisterte. Hun kommer selv fra en «vanlig middelklassebakgrunn i et vanlig boligfelt» i Lillehammer. Å bli kastet inn i kjendistilværelsen beskriver hun som en sjokkartet opplevelse, og hun prøver fremdeles å finne seg selv som vokalist. Det var pianist hun egentlig var, før verden oppdaget den sarte og litt såre stemmen hennes.

- Som artist vil jeg jo være i rampelyset, men jeg vil være der av de riktige grunnene. Det gjør det ofte vanskelig for meg. Dessuten synes jeg rollen som popfigur er vanskelig. Samtidig må jeg jo akseptere å ha en rolle som artist. Det å bli kjent var virkelig en stor overgang. Alt som tidligere var utilgjengelig, ble plutselig tilgjengelig. Dermed er hverdagslivet blitt et veldig gode, sier Olava mens hun serverer noe så prosaisk som grovbrødskive med brunost.

En diva på de kenyanske slettene hadde kanskje ikke fungert så bra?

- Jeg opplevde masaiene som lavmælte og stolte. Det var en fin opplevelse å se at vi så lett kunne snakke sammen, - og til og med ha litt humor i kommunikasjonen. En gammel masaikvinne kom bort til meg og plasserte foten sin ved siden av min. Jeg var jo kritthvit, og hun lo godt av det. Da hun fikk se håndbaken min ble hun helt bestyrtet. Man kunne jo se blodårene mine!

Pakten med naturen

Ingrid Olava planter trær.
Ingrid Olava er med og planter trær på Mully Childrens Family. Foto:Hege Kristin Ulvin/Kirkens Nødhjelp.

Masaiene er jo sett på som et stolt folk.- De forklarte det med at overflaten ble som en jernplate der jorda ikke klarte å ta opp regnet som tidligere. Kirkens Nødhjelps prosjekter som tar vare på regnvannet blir da utrolig viktig. 80 % av kenyanerne lever av jordbruk, og jeg ble veldig imponert av infrastrukturen i hjelpearbeidet. Det er ikke slik at Kirkens Nødhjelp går rundt fra hus til hus og tilbyr løsninger. Unge masaigutter læres opp til hvordan nettingbager kan fylles opp med jord og såes i på alle sider. Så tar de det med seg til sine landsbyer og lærer opp folk der, sier Olava.

- Vi møtte en masai med en flokk kyr på vei til en vannpytt. Med små, gutturale lyder fikk han kyrne til å stoppe helt opp, og de var helt stille til han ga dem en ny, lavmælt kommando. Jeg ble imponert og spurte ham hvordan han gjorde det. «Jeg kjenner dem», var svaret. Det sier noe om hvor mye menneskene lider når dyra deres lider. De er så knyttet til dem, sier Olava.

Gi en gave

Din støtte går der behovet er størst

Du kan gi uten å fylle ut opplysninger om deg selv, men legg gjerne inn e-postadresse og telefonnummer om vi kan få lov å kontakte deg av og til, for eksempel de gangene vi trenger akutt hjelp.

Gaven din kan gi 250 kr er nok til å gi 1 person personer varig tilgang til rent vann hver måned
Akkurat nå er behovene for nødhjelp akutte i