Klimaendringenes harde virkelighet

Ti millioner mennesker er rammet av tørke i Etiopia. Er det klimaendringene i verden vi ser et resultat av, og har vi nordmenn også et ansvar for at det har blitt slik? Vi spurte en som forsker på klima.

Intervju med Tore Furevik,
Direktør på Bjerknessenteret for klimaforskning ved Universitetet i Bergen.  

– Over ti millioner mennesker er rammet av tørke i Etiopia. Samtidig hører vi at klimaendringene er i gang, og vil gjøre jorda varmere. Er det en sammenheng?

Drivhuseffekten gir mer CO2 i atmosfæren, og det gir oss global oppvarming. Også Etiopia og Øst-Afrika merker økt oppvarming. Samtidig har vi en ekstra kraftig versjon av værfenomenet El Nino i år. Dette er en viktig årsak til tørken i Øst-Afrika.

– El Nino er jo et fenomen som har skjedd årlig, i mange år. Men blir El Nino verre på grunn av klimaendringer?

Vi vet ikke om klimaendringene gjør at El Nino blir sterkere. Men El Nino kommer på toppen av de menneskeskapte klimaendringene, og du får begge effektene samtidig: Når du da får en sterk El Nino, som i år, gjør den at effektene av de menneskeskapte klimaendringene mange steder blir enda verre. De naturlige variasjonene som El Nino fører til, føles da heftigere.

– Mange av verdens fattige er bønder. Vil klimaendringene gjøre livet for dem vanskeligere?

Ja. Det meste av maten i verden produseres i Afrika, Asia og deler av Sør-Amerika. I denne matproduserende delen av kloden ser vi en veldig negativ effekt av klimaendringene. Det blir varmere, og noen steder blir det så varmt at plantene ikke tåler det. Når dette kombineres med mindre nedbør eller større variasjoner i hvor mye nedbør som kommer gir det en nesten utelukkende negativ effekt. I FNs siste klimarapport står det mye om effekter av klimaendringer på verdens matvareproduksjon. Og i de aller fleste land er det en negativ effekt, med noen veldig få unntak – som Canada, Nord-Europa og altså Norge, som faktisk vil få bedre forhold for matproduksjon. I noen land vil matproduksjonen bli redusert med hele 20, 30, og kanskje 40 prosent allerede innen 2050.

– Rammer dette de fattigste mest?

Ja. Det tragiske er at dette først og fremst skjer i land med tett befolkning, der mange har dårlig tilgang til mat allerede, og dårlig tilgang til vann, som gjør det vanskelig å lage vanningsanlegg. Dermed er de veldig sårbare.

– Hvordan tenker du som klimaforsker at dette kan løses?

De landene som har forårsaket problemene er jo den rike delen av verden, som har hatt stor vekst og store utslipp. Det er de landene som har økonomi og ressurser til å tilpasse seg klimaet. Den fattige delen av verden har verken bidratt til problemet eller har ressurser til å tilpasse seg. For alle de verste konsekvensene av klimaendringene kommer i land i den fattige delen av verden, særlig i Afrika og i Stillehavsregionen.

Derfor har FN og verdens ledere etablert det grønne fondet, som skal sikre pengeoverføring fra den rike til den fattige deler av verden. Ideen her er at det skal gå til klimatilpasning og utslippsreduserende tiltak i den fattige del av verden. Men det er ikke helt klart hvem som skal finansiere og hvordan.

– Vi i Kirkens Nødhjelp har tidligere jobbet mye med å øke Norges finansiering til det grønne fondet.

Ja, og det er viktig. Det vi kan håpe på er at mange land kan unngå den veien som den vestlige delen av verden har gått, via en tungindustri basert på fossile energikilder med store utslipp av klimagasser. I rike land ser vi nå hvordan utslippene går ned fordi tungindustrien ikke er en sentral del av økonomien og fornybar energi gradvis fases inn. Vi håper at land i Afrika skal kunne gå rett til solenergi, og ikke ta veien om kull, olje og gass.

– Hvordan henger dette sammen med det som verdens ledere ble enige om i Paris i 2015, da de skrev under på en ny klimaavtale?

Klimaavtalen i Paris handler mye om at de fattige landene ikke skal gå via den samme forurensende veien som de rike landene har gått. Det har ikke klimaet råd til, sier Tore Furevik.

Vi i Kirkens Nødhjelp jobber daglig for å gi vann til de som er rammet av tørken i Etiopia. Støtt vårt arbeid med skjemaet under!

Gi en gave

Din støtte går der behovet er størst

Du kan gi uten å fylle ut opplysninger om deg selv, men legg gjerne inn e-postadresse og telefonnummer om vi kan få lov �� kontakte deg av og til, for eksempel de gangene vi trenger akutt hjelp.

Gaven din kan gi 250 kr er nok til å gi 1 person personer varig tilgang til rent vann hver måned
Akkurat nå er behovene for nødhjelp akutte i